SnĂž! Dette var utsikten jeg vĂ„knet til pĂ„ mandag morgen. Noe Ă„ vise frem til dem hjemme som nyter en skikkelig indian summer, etter det jeg har fĂ„tt med meg. Vi lĂ„ dĂžnn stille i dette miste pusten-landskapet. Fra besĂžket i juni husker jeg jo dette som mest snĂždekt, men den gangen var ogsĂ„ lagunen tilfrosset. Igjen lar jeg meg bergta av skjĂžnnheten og sĂ„rbarheten i den unike Brandalpynten. Sukk …!
Jeg mĂ„tte selvsagt en tur pĂ„ toppen for Ă„ ta noen bilder, og fikk med meg kaptein Shauns vennlige advarsel: be careful so you don’t fall on your …uhm… posterior!
I morgenlyset forlot Viking Explorer Ny-Ă
lesund for denne gang. NÄ skal dykkerne tilbake til Longyearbyen og starte pÄ runde to med spyling, kapping og klargjÞring av det som trengs under overflata.
Ved lunsjtider var ubĂ„tkjĂžringen med Excalibur fullfĂžrt og tiden var inne for Ă„ forlate Brandal. Her mĂžter vi Fuglehuken, det nordligste punktet pĂ„ Prins Karls Forland, i et av de fĂ„ klare glimtene pĂ„ turen. Vi hadde snĂžkav og frisk sjĂž denne dagen â herlig Ă„ endelig kjenne litt pĂ„ saltvannslivet pĂ„ orntli’ nĂ„r skipet ogsĂ„ skrudde farten opp mot hele 10 knop! NĂ„ var alle tester og teknikaliteter for fĂžrste kabel unnagjort i denne enden, og vi gikk mot Longyearbyen for ROV-arbeid pĂ„ startpunktet igjen.
Det ble smĂ„tt med nettforbindelse i dag, dermed bare en vanlig dag pĂ„ kontoret â stort sett. Men det kan saktens bli behov for Ă„ krydre tilvĂŠrelsen litt i ingenmannsland, sĂ„ vi sporet opp et verksted i skipets indre for Ă„ leke litt. Jeg synes fortsatt alle sikkerhetsplakatene er som perler i denne stĂ„lverdenen â fikk faktisk et snev av dĂ„rlig samvittighet for at jeg ikke tok av meg klokka og juvelene inne pĂ„ verkstedet.
Og hva har hun funnet pĂ„ nĂ„ da …?! Fritidsproblemer er et ukjent begrep, strikketĂžyet kan lett byttes ut med hjelm og briller, blĂ„selampe og rekved en ettermiddag i ishavet. Her er det altsĂ„ bare Ă„ fortsette Ă„ fĂžlge med â i lĂžpet av rapportkavalkaden skal jeg nok avslĂžre hva som foregĂ„r. Jeg kan fortelle sĂ„pass som at dette krevde spesialutstyr og at det ogsĂ„ ombord i skipet her finnes minst Ă©n Petter Smart!
I utgangspunktet skulle mitt oppdrag med rapportering fra prosjektet ha sluttet om noen fĂ„ dager, nĂ„r fĂžrste kabel er landet. Men det dukker stadig opp nye aspekter, to tilsynelatende like oppdrag vil likevel inneholde sĂ„ mye forskjellig. Det er som Ă„ fĂ„ tvillinger, liksom â nĂ„r den fĂžrste er fĂždt skal man gjĂžre det hele en gang til, og tro meg; det er ikke aldeles likt! Etter Ă„ ha vĂŠrt i tenkeboksen en stund takket jeg derfor ja til Ă„ fĂžlge prosjektet helt til enden og blir derfor med pĂ„ kabel #2 ogsĂ„.
Helt ĂŠrlig jabba; det var ikke bare enkelt Ă„ bestemme seg for Ă„ vĂŠre sĂ„ lenge borte fra familien (savner dere!) og tidvis dĂ„rlig samvittighet for jobben der jeg vet at oppgaver burde vĂŠrt fulgt opp. Men med sĂ„ mye positiv respons fra alle kanter og sĂ„ fantastiske opplevelser Ă„ dokumentere valgte jeg altsĂ„ Ă„ bli med. Ă
hoppe av halvveis ville fÞles som Ä klippe av den fineste sangen jeg vet og aldri fÄ hÞre slutten. SÄ kjÊre alle som leser dette: Velkommen til enda mange dager med sjÞmannsliv, natur og finurligheter fra mitt drÞmmeoppdrag!