Hvor kom alle disse bøkene fra?

bokhylleFor ganske lenge siden bestemte jeg meg for å flytte noen bokhyller til hytta så snart som mulig. Nå er det mulig og prosessen har begynt. Jeg startet med å plukke ut favoritter fra samlingen; de bøkene jeg vet det blir kjekt å finne i ferier og lange helger på Solfang. Etter noen turer anså jeg mengden bøker i hauger på hyttegulvet til å være passe til de hyllene jeg ville ta med. Sist uke tømte og demonterte jeg hyllene hjemme, og der kom den første overraskelsen – hjelp, hvor mange bøker er det egentlig plass til i en hylle? Haugene på gulvet hjemme er enormt mye høyere enn de på hytta. Det betyr selvsagt at jeg må tenke en gang til på hva jeg skal gjøre; hvilke bøler skal til hytta, skal jeg kjøpe nye hyller hjemme, sortere ut, prioritere, gi bort selge…? (Nei…)

Den andre overraskelsen kom i dag. Da jeg bar alle hylledelene til bilen innså jeg at det ville bli MYE å male. Jeg bestemte å male de gamle furuhyllene for å få dem til å passe inn i hytta og jeg er fortsatt sikker på at det var riktig vurdert. Men det er mange overflater, det må males minst to strøk og nå begynner det å bli trangt om (male)plassen på stua ettersom det er møblert der. Det viste seg å bli en balansekunstøvelse å snike seg rundt hjørner og under bord for å få maling på hyllene og ikke resten av interiøret. Men etter noen intense timer er jeg nesten ferdig. Og jeg har håp om montering av hyllene i mogen.

Jeg malte noen bokhyller for noen år siden og her er dagens tips: Vent noen dager, kanskje en ukes tid etter at malingen har tørket før du setter bøker i hyllene. Jeg har fortsatt 30-40 bøker med hvit stripe i bunnen etter den erfaringen.

Når jeg kommer hjem i morgen skal jeg plukke ut enda flere hyttebøker fra haugene. Alt jeg har tatt med hit til nå fyller kanskje 1/4 av de nymalte hyttebokhyllene.

En stor liten bok

Jeg har lest en bok jeg kanskje ikke skulle ha lest. Det var “Gutten i den stripete pysjamasen” av John Boyne, og den var svært rørende, naiv og enkel. Historien fortelles gjennom den ni år gamle Bruno, og alderen hans gjør det veldig nærliggende for meg å assosiere hans liv og syn på ting med det mine egne unger har. Boken er skrevet på en måte som gjør den leselig for niåringer, og en av tvillingene begynte å lese den. Han leste den ikke ferdig, og jeg tror ikke han forsto omfanget av innholdet. Hvis han plukker den opp igjen må jeg trolig være forberedt på å forklare en del ting for ham.

Historien handler om Holocaust og sjeldent vennskap. Jeg er alt for bløthjertet til å ikke bli rørt av disse emnene, og noen ganger er det irriterende hvor levende bilder jeg får i hodet av ting jeg leser eller ser, om det er fantasi eller virkelighet. Jeg skulle ønske jeg var i stand til å registrere og glemme, men det virker ikke helt på den måten for min hjerne. Kanskje jeg er den eneste i hele veden som ikke allerede hadde lest denne boka, jeg hadde ikke en gang hørt om den før jeg fant den i en butikk, i et passende “mangler lesestoff”-øyeblikk.

Allikevel, har du ikke allerede lest den eller sett filmen, så anbefaler jeg den. Du blir ferdig på en kveld, kanskje to hvis du bare leser på senga før du sovner.