Hilsen fra langt, langt borte

I dag fikk vi brev i posten. Det var fra fadderbarnet vårt, lille Osama. Det er ganske sparsomt med informasjon vedlagt brevet, men det er håndskrevet – ikke av ham selv, det er ført i pennen av en Community volunteer. Det er åtte måneder siden jeg sendte ham brev med bilder og tegninger herfra, så korrespondansen er nokså slow, for å si det mildt. Men vi gir oss ikke – flere hilsener skal sendes herfra.

Jeg er ikke så stø i arabisk, heldigvis fikk vi en engelsk oversettelse av brevet

ALOMAL, Kassala, Sudan

Dear Mrs Duna

Dear friend, warm greetings from Sudan. I do thank you very much for your nice gifts (letter, photo) which I’m very happy with it. Also am so happy for your kindly care of me, I hope that our corresponding will continue. Till we meet again goodbye

Yours truly
Osama Salih

Det er en stund siden jeg har fått oppdateringer om livet hans i Sudan, men jeg antar han har det bra når vi ikke hører noe annet. Osama er nå sju år gammel.

Osama og søsteren Aalia

Og så må jeg selvsagt oppfordre alle til å bruke en liten andel av sitt overskudd til å hjelpe der det trengs. Vi støtter Plan Norge, men det finnes en uendelighet av gode formål både ute og hjemme. Det monner jo!

Vårt ekstra familiemedlem

For noen år siden fikk vi et ekstra barn – et fadderbarn gjennom Plan Norge. Han heter Osama og bor i Sudan i Afrika sammen med mamma, pappa og fem søstre. Han er blitt omtrent seks år nå – fødselsdatoen vi har fått er bare omtrentelig. Hittil har vi ikke hatt så mye kontakt med ham direkte. Vi får årlig tilsendt nye bilder, og vi har også fått en tegning som han har laget til oss. Jeg har planer om å fortelle ham litt om Norge og om familien vår etter hvert. Nå som han begynner å bli stor gutt er det sikkert litt morsommere å høre om enn da han var bitteliten og antagelig ikke forsto så mye av det.

Osama, fadderbarnet vårt i Afrika

Drømmen er å få vite at det går godt med Osama og familien hans. Så langt vet vi at de har fått gode vannforhold og at det er både helsestasjon og skole der han bor. Allikevel er det en verden ganske fjernt fra vår og vanskelig å forestille seg hvordan hverdagslivet hans er. Kanskje vi en vakker dag får muligheten til å reise på besøk? Arbeidet som gjøres med slik fjernadopsjon er viktig, og det koster virkelig veldig lite for oss som har alt vi trenger og vel så det.