Mamma er på sykehus igjen, på isolat på grunn av feber og en udefinert infeksjon. Og jeg som hadde håpet hun kunne nyte noen dager på Vikan i stedet… Jeg håper de får bukt med problemene og at hun er på beina snart. Jeg krysser fingrene krampaktig enda en gang. Det er sommer og verdens beste vær. Mamma skulle få kose seg med dette som alle vi andre og hun fortjener den mer enn de fleste. Mange gode klemmer til deg, kjære mamma. Og jeg sender alle mine ønsker til legene; fiks mamman min og la henne få tilbake det vanlige livet sitt!
I was thinking about your mother (several times, actually) before I left for holidays, but I never remembered to ask you about her when I met you. I guess no news meant good news then? And I am crossing fingers down here in the south, too.
No news has been good news for a long while, yes. I was hoping to post the happy “soon-finished-with-chemo”-message by now, and she soon is. But it’s a hard and tough therapy on her. Thanks for your concern!