Historien om elektrikeren

Etter en aldeles ubegripelig runde med telefoner, misforståelser, feilinformasjon og trege folk ser det nå ut til at strømmen er kommet til Solfang. Olav reiste oppover på onsdag for å vente på elektrikeren og for å fyre opp i hytta før det kalde været som var meldt satte inn. Han har nå vært der i tre dager og omsider – i morges ble det utrolig nok koblet strøm mellom det offentlige nettet og hytta vår.

Det var ikke bare at elektrikeren ikke kom, det var rot med bestillinger hos everket, sammenblanding med hvilket anlegg som skule settes i drift, behov for graving (?) og surr i hvem som egentlig var saksbehandler. Det er vel to år siden vi fikk lagt infrastrukturen med tilkobling til trafostasjon og endring av trasé for stolper og kabler. Utendørsboks var på plass i fjor og innvendig installasjon var ferdig. Det eneste vi trengte nå var en måler, og elektrikeren, selvsagt.  Saksbehandlerne greide omsider å forstå at vi kunne hente måleren, og med nød og neppe fikk vi avverget at denne ble sendt i posten. Olav måtte kjøre til Steinkjer for å hente den, en ganske hustrig tur på 3 1/2 time på lynglatt føre i otta. Men det var en mye bedre løsning enn å sitte med hendene i fanget og vente på en forsendelse som sikkert ikke ville kommet på denne siden av nyttår.

adventsstjerne

Nå er alle formaliteter på plass, varmen er slått på og ferien kan begynne. Vi drar ikke oppover før om et par dager, først skal vi pakke ferdig og gjøre huset klart til hjemkomst på nyåret. Og feire et par bursdager.