Lukas synes nok selv han er en kjekkas. Utrolig stilig han der staselige hunden han treffer i speildĂžrene i gangen. Noen ganger stopper han opp og poserer, vrir litt pĂ„ seg for Ă„ se fra ulike vinkler. “Nei og nei, sĂ„ fin du er!” tror jeg han tenker.
Han vokser kjempefort, spiser som en hest (eller i alle fall som en stor hund) og ser ut til Ă„ stortrives i sin hundeverden sammen med oss. Det er ikke helt uten grunn at han ogsĂ„ fĂ„r slengnavnet tjukkas innimellom. Alle smutthull mellom trapper, sofaer og stolbein som han tidligere kunne smette gjennom har pĂ„ merkelig vis blitt for trange. Det oppdager han ofte pĂ„ en ganske brutal mĂ„te – full fres mot mĂ„let eller pĂ„ rĂžmmen med 
ett eller annet trofĂ© (for eksempel en vott eller ei vedski) og sĂ„ pang – der sitter han gjerne helt fast! Han er ganske mye stĂžrre enn to av sĂžsknene sine i alle fall – den siste har vi ikke noen oppdateringer om.
Olav sier han er en slags blandingshund. Litt bever – han elsker Ă„ gnage pĂ„ ved og annet treverk. Litt fuglehund – Ă„ jage duer i byen var kjempestas. Litt katt – fisk er omtrent det beste han vet; i tillegg venter jeg bare pĂ„ at han skal begynne Ă„ male nĂ„r han er pĂ„ sitt mest kosete. Han leker dessuten som en kattunge. jakter og hopper og spretter. Og sĂ„ er han nok noen prosent gremlin (eller en Mogwai nĂ„r han er bare sĂžt) – utseende og
lyder nÄr han er det motsatte av kosete minner veldig om de smÄ monstrene.
Kanskje vi mÄ fÞlge disse rÄdene:
“one must not let the Mogwai near bright light, especially sunlight, which can kill the Mogwai, one must not get water on the Mogwai and, most importantly, one must never feed it after midnight”.