Hjemme med syk mann

Det er visst ikke noe som heter det, i alle fall er det ikke i utgangspunktet lønnet fravær å ta hånd om sin syke partner. Men jeg klarer å bruke noen opptjente fleksitimer for å hjelpe Olav litt jeg. I dag ble han nemlig operert i skulderen sin – omsider – etter mange måneder med smerter, sykmeldinger, medisiner, kiropraktorbehandling og massevis av dårlig samvittighet for ting som skulle vært gjort som han ikke har greid.  Da det etter omtrent et halvår omsider ble tatt bilder av skulderen, så var diagnosen raskt klar; impingement syndrom var det fine navnet. I tillegg hadde Olav en supraspinatusruptur som viste seg under operasjonen å være overflatisk og derfor vil gro nå som resten er fikset.

Skulderleddet inneholder mye…

Etter operasjonen var beskjeden fra legen at det hele hadde vært ukomplisert, og dermed har vi store forhåpninger til at det skal bli helt bra. Gjett om vi ser frem til det alle sammen – ikke minst pasienten.

Olav var nokså omtåket en stund, men omsorgsperioden min slutter nok allerede i dag.

Snadder og snaskens

Hittil har det vært en dans på roser å ha hund. Ingen av de tingene vi “fryktet” har slått til, sånn som nattevåking og pottetrening, bjeffing og matvegring. Lukas gjør det han skal ute, han sover hele natta, bjeffer såvidt noen små lyder i søvne og elsker maten sin. Vi har vært ganske strikse med godbiter og han ser ikke ut til å savne noe som helst. Men noen ganger går et mamma-hjerte litt i stå når det er åpenbart at en fristelse kan bli til en velfortjent belønning. Det var ikke mange grammene fisk han fikk, men du og du så godt det var!

Lukas spiser fisk for føste gang
Lukas får smake fisk for første gang

Jeg tipper det blir flere fiskemåltider i løpet av våren og sommeren, når vi får fylt opp lagrene litt med mer tid på hytta. Det er da vel ikke så dumt å kombinere en godbit med ett sunt kosttilskudd?