Lukas-rapport

Det er på tide med en liten statusrapport synes jeg. Lukas leker, lærer og utvikler seg så raskt at det er fort gjort å glemme saker og ting. Som for eksempel å prøve å ta gode bilder mens det er litt dagslys.

I morgen er det 6 uker siden vi hentet Lukas. På den tiden har han lagt på seg 2 kilo og veier nå 4,75 kilo. Han har levd i 94 dager og spiser 3 ganger daglig. Vi har vært hos dyrlegen 2 ganger, første gang for 2. gangs valpevaksine, id-merking og rutinesjekk. Der ble det påvist en liten navlebrokk (som vi sannsynligvis neppe trenger å gjøre noe med – vi holder øye med den så lenge). Andre besøk var fordi han klør seg veldig mye, helt fra vi fikk ham. Vi har trodd det kunne skyldes halsbåndet, at det har vært kaldt-vått-kaldt-vått ute, nervøsitet eller masse annet og at han ville slutte snart. Etter hvert fant vi ut at vi ville undersøke dette. Ingenting åpebart ble funnet, tvert imot har han sunn og frisk pels og hud. Men vi har for sikkerhets skyld fått et medikament som vil ta knekken på eventuelle parasitter. Helserapport skal komme med jevne mellomrom.

Lukas sover mange ganger daglig, i tillegg til hele natta. Han slår seg lett til ro når vi kjører bil, i buret sitt i bilen ellers eller hvis vi er borte noe sted. Etter påskeferien starter alvoret med hjemme alene-livet. Det blir spennende å se hvordan det går. Han er veldig glad i å leke og å gå tur. Vi har kjøpt en kong til ham som han elsker å jakte på. Den er så interessant å få låne at den godt kan erstatte godbiter. Vi har vært på 2 treningsdager på valpekurset. Jeg synes Lukas er kjempeflink, og at det er jeg selv som kløner det til med å ikke være tydelig og konsekvent nok med ham. Men jeg lærer vel jeg også.

Griseører er kjempepopulært som snacks/biteleke/belønning, men jeg er litt i tvil om det er bra eller ikke for ham – noen som vet eller mener noe?  Han gjemmer dem unna (graver dem ned), og trenger gjerne hjelp til å finne dem igjen. Nå har han ingen – vi får se an litt.  Pelsstell er ikke så enkelt, men vi har etter hvert fått bort mesteparten av valpepelsen og litt skikk på fjonet. Vi skal ikke vente så alt for lenge før vi tar turen til ekspertisen igjen.

Om en uke starter påskeferien – det gleder vi oss veldig til. Kanskje aller mest jeg, som er mest borte fra Lukas. Endelig skal vi få mange dager sammen i strekk!

Å nei…!

Den siste tiden har jeg igjen kjent armen min mer enn jeg setter pris på. Det hadde vært snedig om den bare kunne være der når jeg trenger den, uten å gi seg så innmari til kjenne hele tiden. Og igjen prøver jeg å finne ut akkurat hva det er jeg gjør som fører til disse smertene. Det er ikke akkurat sånn at det er uutholdelig – det er jo nok av folk som sliter med kroniske store smerter, og jeg er nok ikke en av dem – det er bare det at det er så konstant. Som tannpine, eller hodepine. I armen. Det er mer enn 10 måneder siden jeg begynte å plages, og jeg har ikke så veldig lyst på enda et sånt år. Kunne det bare vises hvor det er vondt og hvor vondt det er… Uff!

Der er det vondt...