I gĂ„r oppdaget vi at Lukas haltet litt. Han lĂžftet hĂžyre bakbein og sĂ„ ganske pjusk ut. Men sĂ„ gikk det liksom over, vi greide ikke Ă„ se mer til haltingen og dro pĂ„ hundekurs som vanlig pĂ„ en tirsdag. Der viste Lukas seg fra godsida igjen, han er fortsatt flink – men har mye igjen Ă„ lĂŠre.
I morges sÄ vi ikke noe uvanlig, en morgenglad valp hilste og jublet for at folkene hans omsider var i bevegelse etter natta. Og sÄ var det tid for Ä dra pÄ jobb. Da vi kom hjem i ettermiddag var haltingen tilbake, og egentlig enda mer synlig enn fÞr. Jeg fikk ikke Lukas til Ä reagere noe spesielt pÄ berÞring pÄ noe bestemt sted pÄ beinet, og ingenting vises. Men han hoppet i vei med bakbeinet hengende i lufta. Vi bestemte oss derfor for Ä ta turen til dyrlegen for Ä fÄ ham undersÞkt.
Vi fikk vel egentlig ikke noe helt klart svar i denne omgangen. Sannsynligvis har han forstuet eller forstrukket noe, sÄ vi fikk tabletter som skal hjelpe mot slikt. Hvis han ikke blir bra i lÞpet av noen fÄ dager skal vi tilbake for rÞntgen.
En fin ting hos dyrlegen er at vi fÄr veid Lukas mer nÞyaktig enn vi fÄr til her hjemme. NÄ veier han 6,45 kilo og har en veldig jevn vekst.
Vi vil selvsagt at lille-vofsen skal bli bra sĂ„ fort som mulig, det er vondt Ă„ se pĂ„ at han snubler i trappetrinn og hopper pĂ„ tre bein…