… med vulkanutbrudd og greier. PĂ„ den ene siden er det sĂ„nn passe langt unna – nok til at vi i det minste neppe blir utsatt for lava eller jordskjelv i umiddelbar nĂŠrhet. Men pĂ„ den andre siden er det ganske nĂŠrt likevel. NĂŠrt nok til at vi er midt i konsekvensene for flystans, nĂŠrt nok til at “vi” ogsĂ„ er i mediene som en utsatt nabo. NĂ„ stĂ„r ikke bare flypassasjerene rĂ„dlĂžse pĂ„ bakken, arbeidsplasser er i fare og konsekvensene for mange slags transport – ikke minst ambulansebehov – mĂ„ finne nye veier. Det er ganske tankevekkende hvor makteslĂžse vi er overfor naturkreftene. Jeg er en enkel sjel som imponeres av ting som tidevann og Ă„rstider. Derfor blir jeg overmĂ„te ydmyk nĂ„r jeg tenker pĂ„ de kreftene som nĂ„ viser seg. Og som antagelig bare viser en brĂžkdel av potensialet sitt. Bilder av de tre kraterne pĂ„ Eyjafjallajökull er ganske sĂŠre – VG beskriver dem som fanden selv. Jeg har ikke noen sĂŠrlig formening om fanden eller hans slektninger, men det er unektelig et nifst bilde – sett fra riktig vinkel.
I 1997 var vi pĂ„ Island, omtrent et halvĂ„r etter utbruddet under Vatnajökull i oktober 1996. Den gangen var det vulkanen GjĂĄlp som freste fra seg, og forĂ„rsaket flom i SkeiĂ°arĂĄ som Ăždela veier og broer. Det var ikke mer enn fascinerende Ă„ fly over omrĂ„det pĂ„ vei til Keflavik – ikke skummelt eller skremmende. Jeg er fornĂžyd med at jeg har besĂžkt sagaĂžya. Jeg gjetter at det var fĂžrste og siste gang. Akkurat nĂ„ er jeg i alle fall ganske glad for at jeg ikke er pĂ„ Island. Ikke at jeg hadde greid Ă„ komme meg dit heller da, det gĂ„r jo ingen fly…