Jeg har aldri vĂŠrt sĂŠrlig stor pĂ„ shopping. Det vil si; jeg er utrolig effektiv nĂ„r jeg shopper. Jeg vet hva jeg er ute etter, finner jeg det sĂ„ kjĂžper jeg det. Finner jeg det ikke er det sjelden jeg kompromisser, jeg lar oftest vĂŠre Ă„ kjĂžpe noen erstatning. Inn i butikken, se, finne, kjĂžpe. Eller se, gĂ„ ut. Og jeg har virkelig aldri forstĂ„tt det der med damer og skoshopping. Det eneste unntaket jeg kan komme pĂ„ mĂ„ vĂŠre en tur til New York for to Ă„r siden. Dollarkursen var utrolig lav og alt fra gadgets til sko og klĂŠr var latterlig billig. Tro det eller ei – jeg kjĂžpte Ă„tte par sko den uken! Det var rett og slett fristelser pĂ„ hvert hjĂžrne og nesten for dumt Ă„ la det vĂŠre.
Mye av grunnen til at jeg ikke er spesielt glad i shopping er vel styret med Ä dra til et bestemt sted, trengsel med masse folk, behovet for Ä prÞve klÊr i trange rom og kanskje ogsÄ mangelen pÄ nok fritid til Ä gjÞre sÄnt i ro og mak. Alle andre er alltid pÄ shopping samtidig med meg, liksom.
Men sĂ„ er det dette internettet da. Shopping har fĂ„tt en helt ny betydning, tilgjengeligheten er ubegrenset, til og med returrett og angrerett er godt ivaretatt. Og fristelsene stĂ„r i kĂž. Skal-skal ikke begrenses til et par tastetrykk. I dag ble det skal. Jeg har kjĂžpt et par stĂžvler som jeg falt pladask for. Aldeles uprĂžvd, men sĂ„ midt i blinken etter min smak – hvis de nĂ„ bare passer. Jeg tror det skal bli ypperlig fottĂžy til alle turene jeg tenker Ă„ gĂ„ med hunden. Og hvis de ikke skulle passe, sĂ„ mĂ„ jeg finne noen med passe fot som jeg kan gi dem til, tenker jeg.
