Det var en gang…

.. og den var panelgul. Mørk og trist. Nå har jeg malt! Jeg er så fornøyd – spørs om jeg også får gjennomslag for å endre litt på innredningen der, for jeg er så lei av alt rotet som møter oss og alle som kommer innom… Fortsatt er det furudører i hele huset, og jeg skal forgripe meg på dem også. Og alle vindusposter. Og alt av listverk. Jeg tror faktisk jeg har et snev av furuallergi.

Yttergangen ribbet for inventar – før maling
En stund senere så gangen sånn ut. Litt triveligere, eller?

Jeg liker treverk altså, tre er et fantastisk flott materiale. Når det er nytt både ser det pent ut og lukter godt. Men samme hva alle lakkprodusenter lover – det holder seg ikke hvitt som nytt særlig lenge. Og gulnet, mørknet treverk er virkelig nitrist. Da får det bare være så flott det vil – det er for mørkt etter min smak og jeg får nesten klaustrofobiske fornemmelser. Heldigvis klarer jeg fortsatt å svinge malekosten. Mitt lille korstog mot mørkt tre er i gang. Kom lys! 🙂

5 thoughts on “Det var en gang…”

  1. OJ!!! Så flott det ble å så lyst.Holder med deg i at en bare må male det altså,blir så lyst å trivelig.Jeg har malt endel sånne ting jeg også å er alltid fornøyd.Det er vel fortsatt endel småtteri som står igjen.Du får bare svinge kosten Grete.

  2. Fantastisk!!!! Jeg er også glad i tre – men er allergisk mot gulnet furu. Vokst opp på 80 tallet hvor ALT skulle være av furu. Så i mitt hjem er ALT malt :o)

  3. Hvorfor skriver du ikke mere? Jeg har vært igjennom siden din og den er jo myyye bedre enn ungdommen sin! 🙂
    KLEM* <3

  4. @Felicia
    Hei Felicia, takk for hyggelig tilbakemelding. Jeg synes egentlig jeg skriver ganske mye jeg – ganske ofte, i alle fall 🙂 Kikket så vidt innom din blogg også, skal lese mer der. Kjempekoselig bilde av deg og hunden!

    Vi tastes!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *