En nesten-badetur

Plutselig dukket sola opp igjen, da vi omsider hadde bestemt oss for å ta en badetur i Pirbadet. Bilen ble stappet full av unger, badetøy, håndklær og hund. Og så dro vi. Men den sola var innmari iherdig, og jeg syntes det var aldeles uforsvarlig å etterlate hunden i bilen for å svale meg selv i basseng. Dermed ble det en nesten-badetur på meg, og en lang spasertur på piren og havna for Lukas. Vi hadde med oss vann, fant både gress og skygge, og hadde i grunnen et par trivelige timer med Munkholmen som kulisse.

Varmt med pels i solsteiken. Ser du Munkholmen der ute?

Gutta var svært så fornøyd med badeturen, og det var jo bra. Kveldsturen gikk Lukas og jeg i Estenstadmarka, der vi nå har blinket ut en ganske passe liten times-løype. Der er det en fin kulp som Lukas kan drikke av også, veldig kjekt på en sånn tur. Men bare vent – til helgen skal vi nok finne sjøen og plaske litt vi også.