Lukas er langt fra seg selv om dagen. Fra mandag kveld og hele tirsdag har han hanglet – vil bare sove, helst gjemme seg bort litt, tusler forsiktig frem noen ganger for å drikke litt eller bare finne seg en annen liggeplass. Jeg vet ikke hva som feiler ham, og er ganske bekymret. Det virker som kroppstemperaturen er ok, jeg finner ikke noe sted på kroppen hans som ser ut til å være smertefullt, og han spiser en og annen godbit fra hånden min. Dermed virker det veldig diffust og kan vel være omtrent hva som helst. Han svelger mye, ser ut til å ville gjespe, slikker seg mye. Men han er bare ikke seg selv – den glade, aktive, vakre hunden vår.
Nå i kveld synes jeg munnen hans lukter sånn som da ungene hadde streptokokkinfeksjon. Dog breath kan vel være så som så, men jeg tar ingen sjanser – i morgen tidlig blir det dyrlegebesøk!