… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Hvis noe kan fjernstyres, så er det som magneter på gutter. Det er i alle fall min erfaring. For mange, mange år siden bygde pappa en båt, og her om dagen var det finfine forhold for å kjøre den på sjøen – blikkstille som det var i lang tid. De yngste guttene var ikke sene om å komme seg ned på brygga for å se på. En stilig liten yacht, ute på den store sjøen. Spennende.
Det er litt morsomt å se hvordan de små sjarmerer seg frem til det de vil ha – enten de er to- eller firbeinte 🙂
Uventet bistand med gulvtua her, gitt – Ida tok en real omgang med den! Kanskje ikke helt supert å spise på en våt grønnsåpefille, lille venn…?
Nå skal det bli trapp på Solfang. Endelig. Den midlertidige trappa har sannelig gjort nytte for seg, og den har vært solid og stødig i hele tre år. Men jeg må innrømme at den ikke er så veldig vakker, sånn egentlig.
Grunnarbeidet inkluderer støping, og det er så absolutt ikke favorittarbeidet til Olav – jeg kan i grunnen forstå det. Vi kompenserte litt med å kjøpe ferdige vanger til trappa, så nå er vi i alle fall i gang!
Det kommer sikkert en ferdigrapport når vi har fullført trapp, rekkverk og resten av inngangspartiet på hytta. Det er så mange planer…
Ideen om olabil har dukket opp fra tid til annen. I sommer har det vært både små og store planer – med og uten motor, karosseri, ulike styreanordninger, bremser, seter og i det hele tatt alt man kan tenke seg når gutter tenker bil. Å sette planer ut i livet er ikke alltid så fort gjort som man skulle ønske, da er det like greit å bruke det man har for hånden. Et par sekketraller, litt tau og litt fantasi blir fort til noen timer beskjeftigelse.
Her på Vikan går det kyr på beite. Det er frøknan te’n Per, det – han kaller dem det selv 🙂 Lukas syntes de var kjempeskumle, og jeg må innrømme at jeg syns de er uhorvelig digre jeg også…
… akkurat som værmeldinga sa. Noen ganger er de irriterende flinke til å melde riktig. Men det var kanskje ikke så dumt med noen dråper på de nyplantede rosene og alt det andre som jeg glemmer å vanne der ute.
Rosene skal etter hvert få litt å klatre i og kanskje også selskap av noen andre vekster. Bedet er nokså kranglete å spa opp, det er et lag med hard leire i bakken der. Men med en god porsjon tålmodighet og tid så går det til slutt. Når alt er ryddet og bygd ferdig, så skal vi få på et ekstra jordlag og så gress på resten av gårdsplassen.
Hagemøblene er omsider montert, men nå kan vi ikke akkurat legge putene der mens det er så vått. Og den hammocken får jeg bare fortsette å ønske meg tror jeg – det er visst ikke noen andre i familien som helt skjønner hva jeg skal med den…
Vi har gått en tur på fjellet, opp til Svanavatnet. Det var som alltid en trivelig tur, artig gjensyn med gamle minner.
For tvillingene var det første tur helt frem til vannet, og da måtte det selvsagt bades.
Lukas storkoste seg på turen, han var til og med uti et myrhull (ufrivillig, tror jeg) der han måtte svømme i land. Det ser ut til at han blir mer og mer badehund i godt vær. Nå er ikke værmeldingene fremover veldig lyse, så vi får ta med det vi får!
Jeg har ennå ikke greid å bestemme meg for nye hagemøbler, så maling av de gamle har blitt et ferieprosjekt. En forferdelig langdryg jobb, mye pirk og fryktelig mange sider å male på hver eneste liten del. Men nå begynner det å gå seg til, og jeg tror det meste er tilnærmet ferdigmalt! En aldri så liten showstopper er det da; vi finner ikke igjen skruene til møblene, så kanskje de blir stående nymalt i stykker og deler resten av sommeren…
Lukas er så snedig – hvis noen ser ut til å lete etter noe, eller kikke på noe, så gjør han det samme. Her er han fanget i et øyeblikk på kaia. Tobias kikker over kanten, Lukas likeså. Mon tro om de så noe spennende?
