… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Den blir litt liten, lille Rappen, når den ligger side om side med storesøster SanMar. Men du verden, så mye moro man har med båt. (I bakgrunnen kan man skimte en av gutta som hopper i sjøen fra SanMar, forresten).
Og så må vi gratulere tante med ny båt, en skikkelig Knallkul én! 🙂
Olav sine besteforeldre feiret sølvbryllup i 1954, og da ble dette serviset kjøpt. Basisdelene i middagsserviset er produsert i 1953, så det er ærverdige gamle og gode ting vi har fått. Etter det jeg har greid å spore av historie om disse tingene, så er stempelet med steinøks og årstall en sikker datering.
Delene med skåler og mugger er stemplet FF Figgjo Flint. Dette stempelet ble brukt i starten etter sammenslåingen av Stavangerflint og Figgjo Flint, før navnet ble endret til Figgjo Fajanse og kun FF ble stemplet. Dermed kan disse tilleggsdelene til serviset dateres til omkring 1968.
Jeg kan tenke meg at det må ha vært artig å finne nye deler og å kunne supplere serviset såpass lang tid etterpå. Og for oss er det herlig å ha så mange deler til både middag, dessert, servering og pynt av festbord – vi kan servere både suppe og middag til 24!
Vi fikk serviset like etter at vi giftet oss, litt stykkevis og delt fordi det var fordelt hos flere av svigermors søsken. Jeg synes vi var knallheldige som fikk overta alt komplett til slutt. Nå er serviset i bruk (for det er jo ikke noe morsomt å bare gjemme det bort) og oppbevares synlig i skap med glassdører sånn at vi har glede av det hver dag.
Kaffeservise i samme design finnes også. Jeg funderer noen ganger på om jeg skal ønske meg det, prøve å skaffe det til veie gjennom brukthandel kanskje? Men så tenker jeg at jeg trenger egentlig ikke det – for mye av det gode vil kanskje ta noe av glansen fra det serviset jeg gleder meg sånn over. Jeg er ikke helt sikker på navnet på vårt servise, men fra litt søk på nett mener jeg at det må være Bygdøy. Det er en veldig variasjon av blomstermotiver, artig at alt er i samme form med forskjellig dekor. Den tynne gullkanten er intakt på alle deler – og altså ikke noe servise for bruk i mikrobølgeovn!
… designet av Thorbjørn Feyling (1907 – 1985). Han var Stavanger Fajanse sin kunstneriske leder fra 1946. Stavanger Fajanse ble Stavangerflint i 1952. Hans mest kjente former er modellene «Glatt», «Standard», «Skaugum» og «Bygdøy». Formene ble masseprodusert utover 50-tallet, og påført mange ulike dekorer. Noen dekorer ble malt på for hånd mens andre dekorer ble innkjøpt som silketrykkdekorer fra utlandet.
En ny feriehilsen fra Lukas, frisk og glad hyttehund! Etter fem dager med penicillin og streng diett (haha, akkurat som om han synes kylling er strengt!) er Lukas på alle måter tilbake i sin vante form. På hytta løper han rundt, passer på alt og alle, sløver i skyggen eller dilter i beina på oss. Jaktinstinktet våknet da han fikk øynene opp for tantes katt, det var ikke spesielt populært at han jaget den langt til skogs! Dermed blir det litt mer båndtvang enn tidligere. Men man blir sliten uansett – ingen er i ro veldig lenge i gangen her.
De siste dagene har vi ryddet bort trær og buskas nedenfor hytta, og vi kan se litt mer av brygga og sjøen. Det ble så lyst og lett utenfor, og det går til og med an å få bilde av hytta fra den siden nå.
Rekkverket på verandaen er ferdig malt, og verandagulvet har fått en omgang beis. Nå er det bare noe småtteri av pirk som venter på et malingstrøk – bak takrenne og oppå tak og sånn. Gleder meg (enda mer) til å få sommermøblene på plass og rydde skikkelig ute! Jeg har begynt å male de gamle hagemøblene, de holder sikkert enda et par sesonger til jeg får bestemt meg for hva jeg vil ha. (Jeg ønsker meg en hammock, men det må jeg vel bygge selv hvis det skal bli som jeg vil…)