En sjømann vil nok alltid ha mer eller mindre hjemlengsel. Siste havneanløp for skipet var 28. august, og det var også sist noen hadde mulighet til å hamstre snavvel og lesestoff, og motta brev hjemmefra. Bøker, blader, aviser og filmer konsumeres jevnlig og gjentatt på alle frivakter.
Dette eksemplaret av The Sun fra 27. august er garantert den mest gjennomleste avisen jeg noen gang har sett. Jeg har vurdert å lage en skips-quiz for å se om det i det hele tatt finnes noe som har gått mannskapet forbi av innholdet 🙂
Våre venner fra kabeldekket fikk oppdraget med snøfjerning på utvendige dekk, en oppgave jeg antar ikke er hverdagskost for dem. Godt innpakket, utstyrt med snøskuffe og strøsalt var gutta like blide som alltid. Det er lynglatt på dekk, på grensen til ekstremsport dette!
Etter værmeldingen i går ventet vi at vinden ville øke i to-tida. Noen ganger stemmer slike varsel skremmende godt – noen satte på blåseriet ti på to og vi gikk fra rundt 20 til opp i 50 knop i kastene på et øyeblikk. Bølgene kom opp i fem meters høyde og snøen pisket rundt oss så det ikke var mulig å se lenger enn til rekka.
Nok en gang stoppet vi legging av kabel og ligger i øyeblikket svært stabilt værfast med kuling fra nord-nordvest og ingen endring i sikte det kommende døgnet. Jeg håper bare det skal bli litt mindre snø og glatt på dekk så det blir mulig å gå ut for å ringe.
Og se her! Flybilletten hjem er bestilt. Jeg trodde vel ikke at en sånn papirlapp pdf-fil noen gang skulle bli a sight for sore eyes, men det kjennes veldig greit nå å vite tidspunktet for avslutning av eventyret. No kjæm æ heim snart! ♥
Dumt at vi stikker av til Utsikten samtidig som du kommer hjem. Kanskje vi skal stoppe på Værnes og ta deg med?
Hehe, det var en tanke, pappa! Men tror kanskje jeg skal hjem en tur først 🙂