Et reisebrev fra Buda eller Pest

Jeg har nå vært i Budapest siden mandag. Enten i Buda eller i Pest. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det er Pest. Jeg er ikke spesielt god på himmelretninger, lokalorientering, geografi og sånt. Men det er veldig kjekt å bo på et hotell der jeg bare kan stikke hodet ut av døra og se hvor jeg skal, og deretter spasere dit. Og dit er i dette tilfellet tannklinikken, der jeg altså er i gang med tannreparasjoner en masse (et lite sidespor, om du følger linken – det uttrykket heter altså ikke an mass eller ang mass eller noe sånt, det bare uttales omtrent sånn).  Det går fint, tror jeg. I løpet av en glad vår eller sommer dukker det kanskje opp et passende etter-bilde der det gnistrende nye smilet mitt uten sølv-fyllinger kommer frem. Enn så lenge kan jeg vise frem det fabelaktige widescreen-røntgenbildet (definitivt et før-bilde).

Røntgenbilde av gammel-tennene mine

Ellers kan jeg melde om at våren har ankommet Europa, her blomstrer både liljer og trær. Deilig å gå uten jakke, ikke fullt så deilig å pakke (reise)sure tær i vintersko fordi det var de eneste jeg tok med meg. Pappa og jeg har vært i byen og kikket på elva “vår” Duna (andre steder bedre kjent som Der schönen blauen Donau), og helt tilfeldig fant vi også vår egen gate (utca på Ungarsk) – en gågate med flotte bygninger, en morsom statue og grønne buskvekster.

Inngangen til gata "vår" – Duna Utca
Staselig gatenavnskilt, ikke sant?
En av de lengste rulletrappene jeg har sett, på vei ned i Budapests Metro

Jeg har planer om å vise litt mer sightseeingstoff, men nå er for alvor tannlegebehandlingen i gang, og jeg er sant å si ikke høyest i hatten. Hurra for tannlege Ivan sine smertestillende piller! Jeg gruer meg skikkelig til neste omgang. Men så ser jeg mest av alt frem til hjemreise fredag – savner familien min og vovven min!

Hotell i særklasse

Mens jeg er i Utlandet bor jeg på Hotell. Dette er littegrann Hotell i særklasse. Jeg spurte mannen i resepsjonen om det finnes trådløsnett på rommene. Maybe, svarte han. Og det har han helt rett i.

Fra resepsjonen på hotell Amadeus

Rommet mitt deler vegg med heissjakten, særdeles god lydoverføring i den veggen. Og toalettet er uten cisterne – sånn at man må holde inne en spyleknapp og spyle til det som skal forsvinne har forsvunnet, liksom. Den gode verten er nok svært klar over at han ikke er helt ulik vår venn Basil Fawlty. For alt jeg vet er det derfor han jobber her.  Men servicen er upåklagelig, og jeg har ingenting i mot godt humør og en spøk fra en munter look-alike.

Vi skal på sightseeing og får hjelp med kart