Vårparadiset

Det er ferietid. Vi har installert oss på Utsikten, mamma og pappas hytte, for hele den kommende uken. Jeg tror dette er første gang vi er her uten dem, i alle fall i påsken på Vikan. De kommer snart, håper jeg. De er hjemme nå, fordi mamma er midt i cellegiftbehandlingen. Lykke til og god bedring, mamma!

Så vi er tilbake på Vikan, og skal bygge litt mer på hytteprosjektet. Vi har nå isolert ytterveggene, den neste utfordringen er taket som ikke blir like enkelt. Det er nesten fire meter høyt, og jeg er på ingen måte noen stigeklatrer. Jeg antar vi må finne noen hjelpemidler så vi kan gjøre mesteparten av jobben fra gulvnivå. Men nå har vi kommet så langt, og jeg er sikker på vi vil fullføre med stil.

Vi hadde sol mesteparten av dagen i dag, varmt og godt. Nesten all snøen er borte og smelter, det renner bekker overalt rundt hytta. Vi må lage noe drenering før neste vinter og vår, ellers har vi vel ikke noen uteplass igjen. Men det fine været gjorde det mulig å fortsette med utendørs maling i dag, det liker jeg å holde på med. Jeg har også brent en del rask i fjæra. Det er en kjekk måte å bli kvitt det på, og ungene liker å tenne bål.

Starten på påsken 2009

OG jeg så årets første hestehov. Denne vakre lille tussilago farfara er min absolutte vårfavoritt. Den bringer med seg et løfte om at vår og sommer er på vei. Ingen tvil om at vinteren er slutt, varmen og lyset kommer tilbake og jeg er her i paradiset for å se det skje.

I strikkingens tegn

Påskeferien er slutt for denne gang. Vi har vært på Ohajo og hatt alt fra sprengkulde til vårstemning med vafler på verandaen. Planene om en tur til Sverige måtte vi skrinlegge, for begge bilene hadde flatt batteri og vi brukte en dag på å få dem i gang igjen.

Vi har strikket masse – Sondre og Margrete har produsert pannebånd og luer, og jeg har begynt på en genser. Det er godt å ha tid til sånt også.

Sondre strikker pannebånd

På Skjærtorsdag gikk strømmen, og vi ble sittende i mørket. Ungene spilte kort i lyset fra de få flammene som talglysene ga. Heldigvis greide vi å holde varmen med peisen, men en stund var vi bekymret for vannet. Det gikk bra, strømmen kom tilbake etter noen timer.

Margrete og Tobias spiller kort