Siste tur til Ohajo

Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.

Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.

Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær

Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten.  Så mange gode minner. Så veldig mange ♥

Save

Save

Save

Sopp, sol og Stuggudal

En litt tidlig lørdagsmorgen med brukbar værmelding satte vi snutene våre mot øst – Lukas, Olav og jeg – for å se om vi kunne få fatt i vår del av den eventyrlige sopphøsten det ryktes om. Og sannelig, allerede mellom parkeringsplassen og Ohajo fant vi de første kantarellene.
blaklokkerVæret ble aldeles strålende, det var bare å kaste både jakke og genser og nyte en skikkelig sommerdag i fjellet.
studere-soppbokFarmor stilte med kaffe og vafler på verandaen. Hun hadde også plukket litt sopp, her studeres boka for å være sikker på hva hun hadde funnet.
venter-pa-godteri-ohajoLukas ventet utålmodig på å få løpe i skogen …
lukas-og-rosslyngLukas storkoste seg med løping i lyng og kratt, og ikke minst de plassene han fant vann i varmen.
selfiebenken1En liten rast på en velplassert selfiebenk ble det også tid til. Og kurven(e) ble etter hvert ganske fylt, om ikke imponerende. Det er tydelig at flere har oppdaget soppmulighetene, det er ikke som i gamle dager da vi bare kunne traske ut og hente så mye vi ville.
soppkurvenAllikevel; vi fant kantareller, piggsopp, smørsopp, skrubb og steinsopp – i grunnen alle de vi ønsket. Nok til et deilig måltid og litt i fryseren.
forvellingForvelling av en herlig miks, klart til bruk etterpå. Heldigvis (eller uheldigvis?) er ungdommene like glade i sopp som vi er, så ingen fare for at dette blir liggende særlig lenge.
fluesoppSelv om dette kanskje er skogens vakreste vekst, så ble den ikke med i kurven altså. 🍄

Et bittelite soppeventyr

Søndagsturen ble  lagt til Stugudal, medbrakt soppkurver, matpakke og stor optimisme! Vi kjørte til fjells og startet med pitstop på Ohajo, der nistepakken ble fortært – det skulle etter hvert vise seg å bli turens høydepunkt …
mager-soppfangstFor det var virkelig magert med sopp. Tro om det er fordi det er et magert soppår, for tidlig for soppen i fjellet eller fordi alt er plukket allerede?
olav-og-lukas-soppturVi trasket omkring på kjente stier en halvannen times tid, og fant da noen små godbiter hist og her. Men noen matauk så vi raskt at det ikke ville bli, så vi ga oss for denne gang og sikter mot andre jaktmarker etter hvert.

Selv om det var lite, så var det godt da!

Effektiv helg

Siste helg før ferien ble godt utnyttet her i familien må jeg si. Alle gutta mine reiste til Ohajo – Olav jobbet på veien og fikk i tillegg unna et oppdrag på hytta. Deretter var det fiske som sto på agendaen i fjellheimen, og det var ikke så dumt; Sondre skaffet nemlig middag:

sondre-fiskLukas og jeg holdt fortet her hjemme. Ettersom jeg hadde vakt var det nødvendig å være nært nettet. Så vi tok oss av hus og heim. I det nydelige sommerværet passet det ypperlig med en vaske sengetøy-maraton. Ingenting slår lukt og følelse av utetørket og nystrøket sengetøy altså!

kleklyperDette bildet er stjælt lånt fra Livs Lyst, jeg ønsker meg veldig et sånt romantisk ute-tørkestativ altså! Det er kanskje praktisk det jeg har, men ikke så fryktelig pent lenger …

Vi hadde en haug nykløvd ved liggende (takk pappa!) som  jeg forbarmet meg over. Nå er alt stablet til tørking før vinterens fyring. Jeg er støl i armene og ett vepsestikk rikere, men vedarbeid er og blir kjekt!

rogn-vedVi som var hjemme alene hadde selvfølgelig vett til å kose oss masse. Nå er det høysesong for snavling i hagen og de (få) jordbærene som er modne blir spist fortløpende. Ripsbusken som fikk en liten overhaling i fjor har bestemt seg for å sette ny bær-rekord tror jeg. Det bugner av rips!

rips-plukkNesten uslåelige på flott rødfarge. Og så herlig sur-bitter-søte 🙂rips-selfieI drivhuset er tomatene i rute og basilikumen må brukes nå! En god porsjon pesto ble det av denne busken med mini-basilikum:

mini-basilikumEtter å ha tømt boden for tomflasker, glass & metall (og levert alt dette på returstasjonen) , tømt peisen for aske og stablet ved i inne-vedstableren, gått lang tur i Estenstadmarka og malt rekkverket på trappa fortjente vi en rast på trappa. En av oss strikket og den andre holdt vakt.trappa-pauseha-en-fin-dag

Nord og sør og øst og vest

Vi har levd nesten som nomader en del dager denne siste ferieuken vår; en tur hjem fra hytta, deretter en svipptur innom Stugudal og Ohajo sammen med farmor – inkludert en ekstra harrytur til Funäsdalen og Sverige.

Lukas på verandaen på Ohajo – blant farmors flotte geranium
Söta bror flagger gatelangs, trivelig i Funäsdalen
En liten løpetur på Rotåtangen ved Stugusjøen – ikke noe fristende å bade…

Turen fortsatte med pitstop i heimen, før vi tok kveldsekspressen (egen bil med Olav ved rattet) til Solfang igjen. Ettersom dette er innspurten på ferien i år, så må vi jo få med oss litt av hvert – nå håper vi på tur ut i havgapet før striskjorta kaller, sånn at vi kan krysse av litt mer vest på reisestatistikken.

Må bare vise frem den nye sittegruppen på hytta – fin ja?
Lukas setter pris på ny hagesofa han også

 

Tur til Ohajo (og helg uten pc)

Skiltet med hyttenavnet – satt sammen av Olav-Harald-Jorunn

I dag drar vi til Ohajo og en helg på fjellet. Hytta ligger i Stugudal, på fjellet altså. Det er en flott plass, men jeg må tilstå at sjø og fjæresteiner passer meg bedre enn fjellet. Allikevel er det kjekt å komme til Ohajo en gang i blant – spesielt når det er snøfritt og jeg slipper å tenke på at jeg burde bli med resten av famlien på skitur. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er så veldig glad i å gå på ski, og heller ikke noen storfan av snø og vinter.

Sommeridyll på fjellet - her var gutta små, og sjørøverskuta ny!

Når det er sommer og grønt trives jeg også på fjellet. Så lenge insektene holder seg unna!

Det passer godt med en tur til Stugudal nå, ettersom vi skal videre til Røros på søndag for valpeshow med Lukas. Vi kjører over Brekken og kommer “bakveien” til Bergstaden. Dermed slår vi to fluer i én smekk – vi slipper å kjøre så langt før utstillingen, og vi får en tur til svigermors hytte. Og det er koselig at Jorunn skal være der sammen med oss, det begynner å bli lenge siden sist! (Nå skyldes akkurat dét at hun er very very busy – alltid på farten, den dama!)

Nå ønsker jeg alle en riktig god helg. Selv legger jeg igjen pcen hjemme denne gangen (GISP!) og ser frem til slow motion i to hele døgn.

I strikkingens tegn

Påskeferien er slutt for denne gang. Vi har vært på Ohajo og hatt alt fra sprengkulde til vårstemning med vafler på verandaen. Planene om en tur til Sverige måtte vi skrinlegge, for begge bilene hadde flatt batteri og vi brukte en dag på å få dem i gang igjen.

Vi har strikket masse – Sondre og Margrete har produsert pannebånd og luer, og jeg har begynt på en genser. Det er godt å ha tid til sånt også.

Sondre strikker pannebånd

På Skjærtorsdag gikk strømmen, og vi ble sittende i mørket. Ungene spilte kort i lyset fra de få flammene som talglysene ga. Heldigvis greide vi å holde varmen med peisen, men en stund var vi bekymret for vannet. Det gikk bra, strømmen kom tilbake etter noen timer.

Margrete og Tobias spiller kort