Omsider har vi kommet i mål med første runde hundefrisering. I dag besøkte vi ei nappedame som hjalp oss å fullføre den første komplette nappingen av pelsen til Lukas. Hun sa faktisk at vi hadde vært flinke til å nappe selv, så det var ikke så mye hun trengte å ta. Ører, barter og bein var vel det som sto igjen, og det tok ikke så lang tid. Men Lukas likte på ingen måte å bli holdt fast og klusset med…
Dakar lille hunden, han var ganske lykkelig over å komme ut derfra i alle fall. Og han ble veldig fin, selv om jeg synes han ble litt “snau” – omtrent som en nyklipt førsteklassing som møter opp til klassebildefotografering… Det var morsomt å få skryt både for det vi har gjort selv og for Lukas selv – han er jo en veldig fin liten valp.
Vi traff mamman hans – Billa – også. Det var et koselig gjensyn. Jeg er ikke så sikker på at hundene kjente igjen hverandre som mor og sønn, men de hilste i alle fall på hverandre og det gikk helt fint. Vi treffes nok igjen, tenker jeg.
Nå har vi kommet oss på hytta og det brenner lystig i peisen. Det var snøvær mesteparten av veien, men mye mindre slaps og snø her enn hjemme. Det er håp for litt uteliv i morgen. Etter kveldsmaten i dag var Lukas (som vanlig) frempå for å hjelpe til med oppvasken. Hva skal vi vel med oppvaskmaskin?
