Hu-hei hvor det går!

Plutselig ble det fart i verandagreier her. Allerede onsdag ettermiddag fikk vi gravemaskinbesøk, og det var en lettelse å slippe å grave for hånd til søylerekka. En bytur tidligere på dagen resulterte i et realt lass med isopor (eller styrofoam heter det visst) og 2″x6″ og 2″x8″ som vi skal ha som bjelkelag og dragere.

I går kom et lass med grus, det må vi nok spre med håndkraft. Første strø var til å legge under isoporplatene, pappa gjorde den jobben. Etter å ha lagt på plass isolasjonen la vi åtte-toms planker oppå. De skal være fundament for søylene, men enn så lenge ligger de der for å holde på plass platene. Så snart fundamentet er på plass og søylene plassert skal det et nytt lag med jord og grus oppå alt. Dermed blir det skjultanlegg, gitt.

Nå venter jeg bare på arbeidsvær og hjemvendt arbeidskar, jeg tipper Olav også synes det er kjekkere å holde på når det er litt tørrere i været. Og plutselig har jeg fått tilbake trua på at verandaen blir en realitet i overskuelig fremtid!