Jeg føler meg litt i Bakvendtland om dagen. Det er alt for kaldt til å trives, det er alltid mørkt når jeg har fri, jeg er trøtt hver gang jeg har lyst å være våken og har ikke tid til å sove når jeg må. Og så er jeg i elendig form enda jeg ikke greier å definere at jeg er syk. Jeg vil bare at det skal bli varmt og lyst og at jeg skal bli sprek og frisk og rask.
Ja – og så har telefonen min blitt sprø igjen. Det passer liksom bare inn.
