Yay, ny telefon!

Japp, tid for å rapportere telefonbytte igjen. Denne gangen har jeg holdt levetiden ut på gammer’n, den er faktisk fortsatt som ny av utseende, men dessverre litt slakk i batteri og oppførsel. Så bytte passet godt. Særlig ettersom det kom ny modell – Sony Xperia XZ3. Nå er jeg spesielt heldig med bakgrunnsbildet, selvfølgelig. Men telefonen er også ganske lekker. Innflyttingen har gått smertefritt, og håpet er da at fortsatt bruk også skal være super 👍

Ny telefon – igjen

Ettersom jeg har rapportert telefonskifte ved hvert bytte tidligere kan jeg ikke la være denne gangen heller tenker jeg. Den knallrøde Z3-en har blitt førtidspensjonert på grunn av litt (for mye) hardwaretrøbbel og jeg er nå den lykkelige eier bruker av en Sony Xperia X Performance.
sony-xperia-x-performance
Ja, jeg vet … jeg sjanser på Sony nok en gang. Måtte den holde så lenge det trengs!

Save

Ye olde faithful

Jeg er en trofast kunde jeg. Når jeg først synes et produkt er tilfredsstillende, så har jeg en tendens til å holde meg til det. Nå har jeg sannelig fått meg ny telefon, og jammen ble det nok en Sony. Dette bildet viser bare de tre siste – jeg har faktisk hatt enda flere …

Mine tre siste telefoner
Mine tre siste telefoner (fortsatt fabrikkplast på Z’en)

Denne siste og nyeste er ganske så fancy. Og diger. Det blir kanskje det vanskeligste å venne seg til. Men den er fin, da. Så langt har den fortjent alt skrytet som bidro til at jeg kjøpte den.  Så gjenstår det å se hvor lenge denne holder – den forrige har vært med i to år.

På ønskelista

Jeg ønsker meg ny telefon. Ikke at det er noen krise med den jeg har, men jeg ramlet over en griselekker liten sak her om dagen:

Er'n ikke fiiiin? Telefonen, altså...!

Men så lenge jeg er blant verdens uprivilegerte mobilbrukere og betaler hver en krone selv for både apparat, abonnement og bruk, så får jeg vel holde meg til den gode gamle. Kanskje en sånn hadde vært en god løsning?

PS – hvis du nå fikk fryktelig lyst å kjøpe ny telefon til meg, så heter den LG Prada Phone 😀

Telefonens siste sukk

Helt til fredag hadde jeg en mobiltelefon. Den var ny i 2007, og har vært en trofast liten sak – selv om den har vært speilvendt noen ganger. Men for noen dager siden begynte den å slå seg av. Sånn helt uten videre. Det var vel egentlig først da jeg fant ut at jeg er bittelittegrann avhengig av den lille dingsen. Og så sta som den var. Slå på, ikke røre = OK. Slå på, prøve å røre = DØD. Dermed måtte jeg jakte på en ny telefon, enda jeg ikke hadde tenkt meg på den slags shopping. Resultatet ble en Xperia, ikke så aller verst når det kommer til stykket tror jeg.

Sony Ericsson Xperia X8

Nå gjenstår det å se om jeg får fire år med min nye lille følgesvenn, den første testen blir om jeg finner frem på den og om den fungerer uten å flå meg på utenlandsreise.

Bakvendtland

Jeg føler meg litt i Bakvendtland om dagen. Det er alt for kaldt til å trives, det er alltid mørkt når jeg har fri, jeg er trøtt hver gang jeg har lyst å være våken og har ikke tid til å sove når jeg må. Og så er jeg i elendig form enda jeg ikke greier å definere at jeg er syk. Jeg vil bare at det skal bli varmt og lyst og at jeg skal bli sprek og frisk og rask.

Ja – og så har telefonen min blitt sprø igjen. Det passer liksom bare inn.

Alt er omvendt for tiden...

Hva i all…!??!

Sånn så skjermen på telefonen min ut i ettermiddag – alt er speilvendt! Bilder, tekst, tegn og funksjoner er helt og holdent snudd motsatt vei. Alle tastene virker som de skal, bortsett fra styrespaken som styrer motsatt. Det vil si; tastene virker der teksten skulle ha stått, ikke der den står nå. Jeg finner (ved hjelp av Google) mange som har hatt samme problemet på denne telefonen (Sony Ericsson K810i) men ingen som forteller hvilken magisk tastekombinasjon jeg må ha utført for at den skal bli sånn.

Vanesak kanskje? Litt tungvint må jeg innrømme…

Jeg har opplevd dette et par ganger før, og den har blitt frisk igjen ved en reboot. Noen antyder at det er en softwarefeil, og at det skjer av seg selv. Denne gangen skal jeg beholde den slik uten å slå den av og på en stund for å se om det bare går seg til av seg selv. Men jeg er aldri så lite puzzled – hvordan eller hvorfor skjer dette? Jeg kan sikkert takke meg selv, jeg som er den siste i verden med så gammeldags telefon. Til og med ungene fniser av meg.