Olav fræsa te’ mæ

Masse nysnø i dag, vi har vært ute nesten hele dagen. Etter måking med både spade og storskuffe tok Olav fresen fatt og nå er det både vei og parkeringsplass igjen.

En omgang med snøfreseren skaffet oss vei til hytta igjen

Lukas har slitt seg skikkelig ut, tipper det blir en ganske rolig kveld etter hvert. Sammen med tvillingene har han løpt og baset i snøen i timevis – deilig når temperaturen er menneskelig!

Sondre og Tobias på kaia i djupsnø
Lukas i nysnøen

Nyttårsforsett

Vi har gjort unna årets siste innkjøp, årets siste snømåking – kanskje (siden det fortsatt snør…) – og årets siste bålbrenning. Det er mange årets siste for tiden. Det er deilig å være på hytta om vinteren også, selv om jeg tar meg i å ønske meg sommer, lys og varme.

Årets siste snømåking?

Men nå har jeg omsider kommet frem til nyttårsforsettet mitt; jeg skal nyte øyeblikkene. Jeg skal bli flinkere til å se det gode i nået og bruke mindre tid og krefter på å ønske meg det jeg likevel ikke kan få. Jeg tror faktisk Lukas har vært min lille reddende engel som har hjulpet meg til å se at det er akkurat nå det er best. Best å være ute i skog og mark, best å ligge inne ved peisen. Det er alltid best å gjøre det man har lyst til, og hundens enkle livsglede over øyeblikkets nytelse er smittsom. Vi har hatt så mange go’turer og jeg gleder meg til å fortsette å hente overskudd på samme måte hver eneste dag også neste år.

Noen av mine gode minner med Lukas i 2010