Snikende stemning

Jeg er ikke så julete av meg. Ikke baker jeg, ikke står jeg på hodet i rundvask, ikke stresser jeg vettet av meg med innkjøp, hemmeligheter og gaver og ikke maser jeg rundt med pynt fra kjeller til pipe – jeg er nok ganske kjedelig når det kommer til advent og jul. Men så sniker det seg liksom litt innpå meg likevel. Litt lys, litt snø, kalenderen sladrer om at året går mot slutten. Ungene begynner å hinte om saker de ønsker seg. Og så kommer mamma med julestjerne. Da kjenner jeg at jeg begynner å glede meg litt likevel. Selv om jeg ikke skal stresse med noe som helst, og antagelig også i år kjøpe det som skal til av julebakst.

One thought on “Snikende stemning”

  1. Det er jo akkurat sånn jul skal være, man skal kose seg, ikke stresse, bare bli i akkurat passe julestemning på sin egen måte 🙂
    Jeg rundvasker ikke, jeg baker ikke mer enn jeg har lyst til og julegavene ordner jeg uten å løpe så veldig mye eller vasse rundt i folkekaos. I år f.eks. har jeg ikke lyst til å skrive julekort foreløpig så da dropper jeg det 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.