Jeg svever nok fortsatt på både ferieromantikk- og hverdagslykkeskyer. Sol, sommer, varme og gode ting gjør noe med meg. 😀
I går plukket jeg prestekrager. Og skiftet på senga før vi la oss første natt hjemme etter ferien. På sengetøyet står dette diktet trykt, og det passet så inderlig godt at nettopp det lå nystrøket og klart akkurat nå:
Hva lykke er?
– Gå på en gressgrodd setervei,
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekragene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.Men ennå ikke kjenne deg.
~ Inger Hagerup~
Det var deilig å komme hjem, selv om det i dag ble uvant kaldt med bare 12-13 grader ute. Men å komme hjem til hunden som så tydelig satte pris på å se oss alle sammen igjen, det var stas. Han var førstemann oppi senga, selvsagt.
Og så må jeg fortelle at peisen er ferdig! Mathias og Margrete har jobbet som helter (det må de ha gjort) og både pusset, malt, lagt fliser på gulvet og listverk rundt alle krinkelkroker. Det ble aldeles nydelig – tusen tusen takk! De to har virkelig stelt hus og hund eksemplarisk mens vi var borte og nå fortjener de en deilig ferie et par uker.
