I dag kom jeg hjem igjen fra sykehuset. Og det var jammen deilig. Mine to nye bestevenner er krykkene. Nå venter langsommelig og møysommelig opptrening.
Rehabiliteringsperioden blir trolig ganske lik som sist, men det skal visstnok foregå litt mer forsiktig i starten. Jeg gjør enkle øvelser hjemme, og skal til fysioterapeut om ikke lenge. Legen som opererte meg vil også ha en ekstra sjekk utpå høsten.
Det er lassevis med piller og sprøyter jeg skal ha i meg i løpet av en dag, må bare holde tunga beint i munnen for å holde orden i systemet- og se frem til avvenning etter hvert.
Jeg har ikke fått full epikrise fra legen ennå, men når den kommer skal jeg lage en bedre beskrivelse av det som er gjort.