Vi har bærfis i hagen – eller villniset, som er en riktigere betegnelse for tiden. Det er jo egentlig ikke bærbusker her heller, bortsett fra at vi har fått bringebær som bonus i den overgrodde kassen. Bærfisen er ikke spesielt merkbar eller plagsom, men jeg kan forestille meg at den er litt ekkel for de som driver utstrakt høsting i hagen sin. Egentlig synes jeg bare det er et morsomt navn. Og så oppdaget jeg at en slektning er funnet i Norge og at den er uønsket – jeg blir litt imponert over forskningen som identifiserer sånne bittesmå greier og til og med kaller det dramatisk om det viser seg at en ny tege-art er etablert her.
