Takplatehistorien

Takplatene måtte vi bære opp fra parkeringsplassen. De var egentlig ikke så grusomt tunge, men fryktelig uhåndterlige, så vi greide bare å ta med to på hver tur. 28 takplater hadde vi i alt, så det ble noen turer (det også). I tillegg måtte hver plate kappes av ca 20 cm, ting tar tid… Men omsider var vi i gang med løfte-skyve-skru-operasjonen – den har jeg naturlig nok ikke bilder av, ettersom vi måtte være to for å få gjort det. Men taket var på plass i løpet av tre dager, og det kaller jeg godkjent! Jeg har også malt vindskiene i dag – jeg tenker det er lurt å male dem nede på bakken, det blir luftig på toppen!

Kapping av takplater
Første takplate er skrudd på plass
Den siste plata festes, mønekammen er nesten ferdig også

Ord på L

Sannelig inneholder bygningsbransjen mange morsomme ord. Ord jeg aldri tidligere har hørt – eller savnet for den del.

  • Labank: planker eller fjøler som ligger på bakken som anlegg under stabler med materialer
  • Lask: bord som spikres over skjøter, for eksempel brukte vi slike på gulvåsene
  • Losholt: horisontalt liggende stykke ved vindusomramming i reisverket
  • Lekt: tynnere materiale som avstandsstykke for utlufting utenpå vegg og tak

I tillegg har jeg lært om strø, reim, raft og stubbloft. Om dimensjoner og verktøy. Artig, denne byggebransjen!

Museband visste jeg for eksempel ikke noe om før nå

Tak og greier

Taksperrene må vi lage selv. Ut fra en tegning med vinkler og mål har vi skjært ut en mal av en plate. Og gjett hvor mange vi må lage? 42 stykker! Hver av dem må sages i begge ender og er drøyt 4,5 meter lang. Vi har innarbeidet en rutine – hente-sage-snu-sage-stable – så det går smått om senn.

Her ligger 15 ferdige sperrer, 27 igjen
Vips, så var alle sperrene på plass og vi legger undertaket

Herfra gikk det ganske radig. Etter at taket var tett la vi asfaltplatene på veggene. Deretter kom lektene på taket og på veggene. Svosj-svosj!

Vi legger siste asfaltplate på vestveggen

Lekter på både tak og vegger – og snasen trapp!

Etter en del tankevirksomhet har jeg bestemt meg for farge på hytta. Den heter rørosrød og er en ganske klar, tradisjonell rødfarge. For å slippe søl på takrenner har jeg malt fremkantbordet allerede nå. Det var artig å se en ny farge her!

Sånn blir fargen på hytta

Mønsås

Nå går det unna her! Fra vi startet på reisverket for fem dager siden har vi nå kommet hele veien rundt og vi har fått heist opp toppdrageren!

Bakveggen er ferdig, her kommer soverommene
Alle veggene er oppe
Toppdrageren skal heises på plass
Hele mønsåsen er kommet opp!

Ettersom været var så fint dro vi på kveldstur med SanMar. Det var varmt og stille på sjøen, vi kunne skåle for vel blåst jobb så langt!

Booom!

Mamma var bekymret for overhengende berg på hyttetomta vår. Og når mamma er bekymret blir det som regel gjort noe med saken. Eksperter ble tilkalt, og både graving, sprenging og rydding ble unnagjort i en fei!

To store overheng – her går det første i lufta og er borte

Neste stein smadres og er forsvunnet

Nå kan både mamma og vi sove trygt i hytta uten fare for steinras!