I strikkingens tegn

Påskeferien er slutt for denne gang. Vi har vært på Ohajo og hatt alt fra sprengkulde til vårstemning med vafler på verandaen. Planene om en tur til Sverige måtte vi skrinlegge, for begge bilene hadde flatt batteri og vi brukte en dag på å få dem i gang igjen.

Vi har strikket masse – Sondre og Margrete har produsert pannebånd og luer, og jeg har begynt på en genser. Det er godt å ha tid til sånt også.

Sondre strikker pannebånd

På Skjærtorsdag gikk strømmen, og vi ble sittende i mørket. Ungene spilte kort i lyset fra de få flammene som talglysene ga. Heldigvis greide vi å holde varmen med peisen, men en stund var vi bekymret for vannet. Det gikk bra, strømmen kom tilbake etter noen timer.

Margrete og Tobias spiller kort

Rydding av tomt

Hele denne sommeren har stort sett gått med til rydding av hyttetomt på Solfang. Hele området var skikkelig godt gjengrodd med urskog, og det er alvorlig mye som skal bort før vi kan begynne bygging.

Ikke akkurat flatt som et stuegulv riktig ennå

Vi får ved for mange år fremover. Det er trivelig å jobbe med ved, men det er mye arbeid å kvitte seg med kvist. Foreløpig brenner vi alt som ikke kan brukes til ved, men det produseres kvist raskere enn vi rekker å få unna.

Det aller første treet er felt!
Mamma rydder kvist i øs-pøs-regnet

Det vises i alle fall godt at vi har ryddet i ukevis!

De fleste trærne er borte, nå ser vi hvor hytta skal stå

Skolestart på mandag, da er vel sommeren straks slutt da…

Vi har søkt!

Søknad om byggetillatelse på hyttetomta er nå sendt Namsos kommune. Vi venter i spenning. Jeg har tegnet hytta selv, og er ganske fornøyd med planløsningen. Fasongen er enkel og grei, ikke noe fiksfakseri egentlig. Fra adkomsten gjennom skogen vil vi møte kortenden av hytta, så den vil ikke fremstå som ruvende i terrenget. Den vil imidlertid bli godt synlig fra sjøen, så jeg er spent på om vi får noen restriksjoner med tanke på farge eller lignende.

Sånn ser planen min ut:

Sankthans på Vikan

Som så mange ganger før feiret vi sankthansaften på Vikan. Denne gangen ble bålet tent i fjæra nedenfor de nye hyttetomtene. Veldig fint å sitte der, i grunnen.

I dag felte vi det første treet på tomta vår. Det var ei svær furu som antagelig er 98 år gammel – det var antallet årringer vi greide å telle. Jeg har tatt vare på et par skiver av den. Kanskje det kan bli et skilt på hytta i fremtiden?