Frisk ny krim

Den britiske tv-serien Broadchurch hadde premiere på NRK i går, og nå har jeg booket de fire kommende tirsdags- og onsdagskveldene. Strikking går så mye bedre å kombinere med tv enn med bøker. Og en dose krim må jeg jo ha! Nå som både Broen og Homeland har avsluttet sine sesonger er jeg noenlunde berget gjennom mørke januar 🙂

Broadchurch
Lokal politikvinne får hjelp av en tilreisende etterforsker

Forhåndsomtalen sa blant annet:

en av tiårets mest populære krimserier på britisk tv i fjor. Åtte episoder med oppnøsting av en drapssak, gir nyklassisk tv-spenning som blander god, gammeldags hvem-gjorde-det-krim med miljøskildring og persongalleri i tråd med mer komplekse, moderne tv-drama

Topp Tre

Jeg bruker vanligvis ikke å lage lister, men jeg har én som det skal litt til å komme inn på. Det er min Topp Tre filmliste. Det er sikkert mange filmer som fortjener å komme på en sånn liste, og jeg liker mange ulike filmer som kunne vært der. Men disse tre er filmer som har truffet midt i blinken min. Av ulike grunner, og på ulike måter. Topp er de, alle. Derfor lister jeg dem alfabetisk, for jeg klarer ikke å rangere dem.

A Beautiful Mind

Filmen er basert på den kjente matematikeren John Nash sitt liv, og hans livslange kamp for sin mentale helse. En fantastisk historie som blir enda mer fascinerende fordi den er sann. Nash fikk Nobelprisen i økonomi i 1994.

Forrest Gump

Forrest, Forrest Gump er en enkel mann med lav IQ men gode hensikter. Han løper gjennom barndommen med sin beste og eneste venn, Jenny. Ingenting av det han opplever gjennom livet (og det er ikke småtteri) betyr mer for Forrest enn barndomskjæresten Jenny.

O Brother Where Art Thou

Vi befinner oss i USAs sørstater i depresjonstiden i 1930-årene. Tre fanger har rømt fra straffarbeid og rømlingene støter på mange utfordringer. De kjemper for å finne igjen ransutbyttet som ble gjemt før de ble fanget. For å skaffe seg penger underveis spiller de musikk. Under navnet The Soggy Bottom Boys gjør de seg ganske så bemerket.

Har du lister over favoritt-ditt og -datt?

Ørkenblomsten

Jeg så filmen Desert flower i dag. En fantastisk gripende film. Jeg har også kjøpt bøkene Desert Flower, Desert Dawn og Desert Children som Waris Dirie har skrevet. Det er så hjerteskjærende at kjønnslemlesting av små jenter fortsatt forekommer. Dette omtales oftest som FGM (Female Genital Mutilation). Uskikken holdes hardnakket i hevd og har også spredd seg til Europa med flyktninger og innvandrere. Så mange som 500.000 jenter trues av dette bare i Europa, i afrikanske land er ufattelige 150 millioner jenter i fare for å bli eller allerede kvestet for livet.

Omskjæring av jenter har ingen bakgrunn i religion. Verken Bibelen eller Koranen pålegger noen å gjennomføre dette ritualet. Det er ene og alene tradisjon og en oppfatning av hvordan jenter skal holdes “rene” for sin mann. Heldigvis er det i ferd med å komme lover mot FGM, flere land har eksplisitt forbud mot dette selv om håndhevingen kan være noe mindre aktiv enn ønsket, med svært få domfellelser.

Waris har dannet organisasjonen Desert Flower Foundation. Hun har gjort og gjør en enestående innsats for å få slutt på dette forferdelige. Jeg håper flere kan få opp øynene for dette arbeidet og at det lar seg gjøre å få slutt på det. Hvis du funderer på å gi et bidrag til en god sak, så anbefaler jeg denne!

Lett å underholde – og litt blauthjerta

Lyst å se en gripende film? Jeg ramler stadig innom filmer med hunder i. (Rart, ikke sant?) Her om kvelden så jeg filmen Hachiko: A Dog’s Story. Det var en rørende god historie, som ikke blir dårligere av at historien er sann. Det er noe herlig gjenkjennende i alle historier om vennskap og lojalitet mellom hund og eier. De dukker stadig opp, disse filmene. Jeg griner selvsagt like mye hver gang. Så tar jeg med meg Lukas på tur etterpå. Da er det igrunnen greit om det regner og vi ikke treffer noen andre før jeg har snufset meg ferdig.

Hachi som liten valp – han blir en skikkelig stor og fin akita i filmen

En annen er Marley & Me,  som er en mer ordinær hunden min-historie, men veldig hjertevarm. Den er også basert på en sann historie. Red handler egentlig veldig lite om hunden (selv om den på en måte har hovedrollen). Den er en brukbar thriller – jeg begynte å se den fordi det var en hund der, og endte med å like den fordi det var en bra film.  Det gjorde jeg også med I am Legend, en grusom (men god) film. Det finnes utallige barnefilmer med hunder, mer og mindre gode. En av de bedre er Benji, som til og med ble nominert til Oscar back then (1974).