Vi har hatt besøk av Ida, Nathalie og Fredrik i mange dager på hytta. En kveld fikk Ida bade i den store vasken på badet, det var ikke så verst! Hun er en skjønn liten skatt, det er bra sikkert.
Badenymfen
Tag: fredrik
Stor pinne
Takk for besøket!
Nå har Ida dratt hjem igjen etter en helg på hytta sammen med oss. Det har vært så koselig med den lille tulla her – bestemor har fått kose, mate, synge, legge. Det er en usedvanlig snill og rolig baby Fredrik og Nathalie har fått, jeg skjønner godt at de koser seg med henne! Takk for denne gangen, vi sees snart igjen.
Velkommen lille prinsesse!
Nathalie og Fredrik har i dag blitt foreldre til den lille jenta si, født kl. 08:49. Hun har de vitale målene 3070 og 47 for vekt og lengde. Vi har vært så utrolig spent i lang tid, men nå er ventetiden over – og jeg har blitt bestemor!
Nusket har ikke fått navn ennå. Men snart er det vel bare å finne frem broderisakene og lage dåpstavle. Gratulerer så uendelig mye til dere nybakte foreldre, og litt til meg – gamla!
PS – mamma har blitt oldemor og pappa har blitt oldefar. Mamma blir dermed den nye oa og pappa blir kanskje offa?
Nattblogg
Jeg sitter helt alene her i mørket på hytta, bare noen få levende lys er tent. Jeg har en liten skvett rødvin i glasset – det er for ille å tømme den ut, så jeg skal nippe den tom før jeg avslutter lørdagen. Lukas sover i buret sitt, Olav, Nathalie, Fredrik, Sondre og Tobias i sengene sine. Ute hagler og snør og blåser det. For nøyaktig ett år siden hadde vi omtrent tidenes flotteste 1. mai. Årets utgave må vel kunne sies å være det helt motsatte. Allikevel har det vært en super dag og helg. Jeg startet dagen med en tur med Lukas og plukket både blåveis og hvitveis, det ble en koselig liten bukett på frokostbordet.
Dagen gikk ellers med til litt mer rydding i fjæra – tilsynelatende endeløst arbeid, men jeg må tro at alle monner drar. Og ettersom været var skikkelig uberegnelig ble det en del innearbeid som jeg hadde gledet meg til å få tid til; jeg fikk til og med begynt på anorakkprosjektet!
Det er faktisk første gang Fredrik og Nathalie er helt her – de har selvsagt vært her tidligere, men ikke overnattet og bodd på Solfang. Kjempekoselig, er det. Jeg planlegger enda en tur hit før babyen kommer, så jeg kan ta med ungdommene på en liten handletur til knøttet (eller knøtta, må vi kanskje si)
God natt, alle natteranglere!
Nedtellingen er i gang
Om bare 12 dager blir jeg bestemor. Nathalie og Fredrik har fått bestemt dato for keisersnitt, og den lille jenta (tror vi!) kommer til verden. Jeg er så spent! Tenk at vi endelig skal få se og hilse på et helt nytt barn, en bitteliten ny verdensborger som skal være i familien vår. Jeg må si det plutselig ble veldig snart – etter at det hittil har vært fryktelig lenge til. Denne helgen er ungdommene sammen med oss på hytta. Nå har vi spist pizza og sett film, varmen har bredt seg i hytta, og vi koser oss alle sammen.
Året som gikk
2009 er snart slutt. De fleste år inneholder vel litt av hvert, men jeg syns vel det har vært i meste laget av en del ting denne gangen. Summa summarum ble det likevel ikke så aller verst.
Januar kom med den skremmende nyheten om at mamma hadde fått kreft, og dette kom selvsagt til å prege mye av året.
I februar var det vinterferie og vi reiste til Vikan for å begynne å legge gulv i hytta. Det var fryktelig kaldt og vi måtte være godt kledd for å kunne være der. Mamma og pappa var på Utsikten noen dager før de reiste til Trondheim og mammas operasjon. Vi fullførte gulvet.
Mars ble en ventemåned. Mamma startet omsider med cellegiftbehandling. Tvillingene begynte for alvor å spille gitar og bass, og vi investerte i instrumenter til dem.Våren var i anmarsj.
Påskeferien kom i april og vi reiste tilbake til hytta for å fortsette innredning og bygging. Isolasjon var stikkordet. Mamma var nokså dårlig en ganske lang stund og påskeferie uten henne og pappa på hytta var rart.
Allerede i mai fikk vi en smak av sommer. Hyttebyggingen skred fremover, nå var det panel på veggene som sto for tur. En vond arm skapte trøbbel for meg.
Juni ble travel på alle fronter; hjemme, på hytta, andre fritidssysler. Olav og tvillingene fyller henholdsvis 50 og 2×10 år. Margrete kolliderte med en bil med scooteren sin, det gikk heldigvis bra! Men det satte en støkk i meg. Margrete fikk sin eksamen fra videregående skole. Mamma ble innlagt på sykehus nok en gang. Og jeg hadde hjertet i halsen. Siste innspurt for planlegging av Utopia. Jeg fant igjen Trine etter mer enn 30 år. Et herlig gjensyn og noe jeg ikke vil gi slipp på.
En lang og deilig sommerferie tok til i juli. Etter en uke på speiderleir kom vi til Vikan og ble måneden ut. Mye besøk, men u
ten mamma og pappa. Margrete reiste i militæret. Hytta fikk inndelt rom.
Første helg i august kom det storfint besøk; både svigermor, mamma og pappa tok en tur til Vikan. Mamma var veldig mye bedre form og omsider ferdig med cellegift. Den aller første vikanfestivalen gikk av stabelen. Ferien var over. Vi fikk besøk fra Tyskland. Armen min ble dårligere og jeg ble sykmeldt. Olav hadde trøbbel med en skulder, det ble vanskeligere å gjøre arbeid over brysthøyde. Vi feirer 10-års bryllupsdag.
September ble kald og våt. Olav fikk så store problemer med skulderen sin at han måtte sykmeldes en stund. Hytta var så ferdig at vi kunne overnatte der. Mamma kom i gang med strålebehandling. Fredrik og Nathalie forteller nyheten om at de venter barn og jeg skal bli bestemor.
Oktober fulgte med fortsatt mye vått og kaldt vær. En fryktelig ulykke skjedde med Patrick; han ble påkjørt og overkjørt i en rundkjøring. Han ble operert og sendt til rehabilitering. Etter to måneder fikk han ta bort stålrammen i bekkenet, men fortsatt (nå i desember) gjenstår
mye trening. Margrete kom hjem på velferdspermisjon for å være hos Patrick. Hytta fikk installert peis og rørleggerarbeidet ble ferdig. Vi malte og jobbet med innredning. Jeg bestemte meg for å ta endelig farvel med speideren.
I begynnelsen av november døde mormor. Et langt liv og den siste tilknytningen til den delen av barndommen ble borte. Olav får resultat av MR; han må opereres i skuldrene. Armen min er etter hvert blitt brukbar. En nabojente døde i en trafikkulykke. Elektrikerarbeidet i hytta blir ferdig. Utstyr og inventar, senger, kjøkken, bad og alskens 
blir kjøpt inn.
Desember kom med snø og forventninger til juleferien. Margrete kom hjem på nok en velferdspermisjon for å delta i begravelse. Etter enda en retur til militærleiren fullfører hun beretløpet og kommer hjem på juleferie med den røde bereten, utrolig vakker og myndig! På jobb kom meldingen om omorganisering, en endring jeg ser veldig frem til. En kollega mister sin nyfødte, vakre baby. Det gjør et veldig inntrykk på meg. Samtidig får vi et første glimt av neste års nye verdensborger; Fredrik og Nathalies baby.
Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2009. Det er ikke så rent få forventninger jeg har til 2010. Man kan jo ønske seg så mangt, men som regel skjer det uventede ting og vi kan ikke forutse noe som helst. Det er like greit å ta én dag av gangen. Mest av alt ønsker jeg alle et godt år!
Den lille
I dag var Fredrik og Nathalie på ultralyd og fikk se den lille babyen sin for første gang. Hemmelighetsfull som den er nektet den å avsløre noe om kjønn, så vi blir nødt å vente i spenning på akkurat den nyheten. Ellers så alt ut til å være der det skulle være, og det er jo godt nytt.
Og jeg vurderer å vente litt med de grå hårene, jeg er da ikke så gammel heller…
Solsnu
I dag er selve dagen, nå skal det omsider bli lysere igjen! I år skjer dette kl. 17:47 – ikke at jeg tror det blir synlig verken at det blir lysere da eller at vi får se noen snuoperasjon. Men vintersolverv, eller solsnu er så absolutt verdt å nevne. Nå skal jeg bare karre meg gjennom noen uker til (okei, måneder da) med kulde, snø, is og sånt, så er det klart for den gode tiden igjen.
Jeg må ile til og si at det er ganske godt nå også. Vi kom til Solfang i går. Her er det full vinter, noe som tilhører sjeldenhetene å oppleve. Riktignok har jeg vært her i snø flere ganger, men nå er det i tillegg nokså kaldt. Det rakk å komme akkurat nok snø før kulden til at den ligger i trærne – og nok til at det trengs litt snømåking her og der.
Alle fire ungene er her nå. Det er også en sjeldenhet. Fredrik og Nathalie har tuslet opp på Utsikten for å sove der, mens Margrete, Sondre og Tobias camperer sammen oss på Solfang. Vi koser oss med måltider her nede ved sjøen og venter på at bestemor og bestefar kommer senere i dag.
Lyset som den spinkle vintersolen gir fra seg er egentlig ganske enestående vakkert. Det blir nesten en blanding av soloppgang og solnedgang på én gang. Og så er jo det den skinner på det vakreste stedet, selvsagt.
God jul 2007
Vi har feiret julaften på haugen i år, alle 11 var samlet. Kjempekoselig var det.
