Planlegging og innkjøp

Om ni dager starter jeg juleferien min. I år skal jeg ha mer enn to uker fri fra jobben og skal selvfølgelig være på Solfang hele tiden.

Dette krever ganske mye planlegging og innkjøp. En del ting har man valigvis alltid i huset hjemme, sånn som forksjellig krydder, mel, sukker, salt – all slags tørrmat som kan lagres lenge. Men på hytta er det ikke noe sånt lager ennå.

Hittil består handlelista av 80 ting. Det høres kanskje ikke så ille ut, tatt i betraktning den lange ferien og det faktum at vi  samler storfamilien de fleste dagene. Men den skremmende delen av den korte listen er at jeg vet jeg ikke har tenkt gjennom alt ennå. Tradisjonell julemat krever litt perfeksjon og detaljer som ikke trengs for hverdagskost, og jeg ville bli skuffet hvis de sjeldne julemåltidene smaker feil fordi jeg har glemt noen. Så jeg skriver lister.

En større greie er at vi trenger å kjøpe et kombiskap for å ha på teknisk rom. Kjøkkenet har et lite kjøleskap innbygd i innredningen, det er stort nok til en vanlig familiehelg. Men for lengre opphold og utvidet familie trenger vi mer. Så jeg prøver å dra mannen i huset ut på shopping – før det er for sent. Uten ekstra plass og frysermuligheter må vi dra oghandle mye oftere enn jeg tror jeg vil ha lyst til i ferien.

Jeg har innsett at det nesten ikke er noe tid igjen. Jeg har ikke gjort stort med gaver heller. Jeg har vel bare fire i hus foreløpig. Det betyr at jeg nærmer meg panikknivå. Hvis du har gode ideer til hva jeg kan gi ungene, så si endelig fra. De har alt de trenger, mer enn nok av det meste. De har ikke kommet med noen ønsker om hva som ville være fint å få, men jeg vil jo ha pakker til dem selvsagt. Helst noe som gjør dem glad. Penger er en enkel løsning, men ikke noe morsomt å gi bort.

Huset er fullstendig kaos, som det vanligvis er. Vi pakker alltid for neste helg på hytta, pakker ut vask etterpå. Det betyr at  i helgene, mens vi er borte, ser det ikke så ille ut her. Men vi har ikke pyntet noe spesielt hjemme heller i år. Bare en adventstake og en stjerne i vinduet – jeg tror det bli alt i år. Ingen engler og ingen nisser, ikke noe tre og ingen gaver. Men jeg skal selvsagt vaske og rydde litt mer enn ellers. Jeg må bare finne litt ekstra tid.

En tur på butikken i dag, eller….?

Fisk og greier

Fisk til middag, jippi! Det er det ungene mine svarer to eller tre ganger i uka. Jeg har hørt at dette ikke er tilfelle over alt. Jeg kan kanskje forstå det, fiskemåltider kan være ekstremt kjedelige og smakløse, i alle fal lhvis den eneste variasjonen er fiskepinner med eller uten ketsjup. Noe jeg faktisk tror det ofte er, dessverre.

Jeg er et ekte bortskjemt barn når det gjelder fisk. Jeg har kjøpt fisk i butikk noen få ganger, men ekstremt sjelden. Pappa elsker å fiske. Nå han har muligheten er han på sjøen og fisker. Og når han gjør det fanger han mye. Han er også en ren kunstner når det gjelder å filetere og gjøre opp fisken etterpå. Han har til og med en stående belønning for de som måtte finne bein i fisken hans – noe som selvsagt gjør ungene ekstra ivrige etter å spise, lete og kanskje tjene litt lommepenger. Det er veldig sjelden de finner bein, må jeg si.

Mamma er en tryllekunstner når det gjelder å tilberede fisken til delikate måltider, og til å lage fiskekaker og fiskeboller. Jeg tror jeg (enda en gang) må se på henne når hun lager fiskefarsen som jeg aldri får til riktig. Og en anselig mengde beinfri fisk, fiskekaker og fiskeboller finner veien til fryseren min. Er ikke det fint, eller?

Jeg er på ingen måte noen gourmetkokk, men jeg liker å lage enkle og smakfulle måltider av fine ingredienser. Heldigvis for meg ser det ut som familien liker det jeg serverer. Og inntil jeg hører noe annet tror jeg jeg bare fortsetter med masse fiskemåltider. Både for den gratis maten, for helsen og for den gode smaken. Og selvsagt for enda et jippi fra ungene.