… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Pappa har sparket liv i webkameraet på Solfang igjen. Men det er mer sporadisk at vi får kontakt med det her hjemmefra, dessverre. Noen ganger glimter det i alle fall til, og pappa fikk tatt vare på dette bildet:
Sikkert fredelig der for skogens innbyggere nå. Men om bare noen dager er det fullt innrykk og påskeferie. Jippi!
Jeg skulle ønske jeg var på hytta i dag. Spesielt i dag. For nå ser det ut som jeg får oppfylt ønsket mitt om nok regn til at våren virkelig kommer og snøen smelter. Her er meteogrammet fra yr.no for kommende dager:
Jeg kan nesten ikke forestille meg noe koseligere enn å sitte inne på hytta og høre på regnet. Men jeg er faktisk også veldig glad i å være ute i regn – selvsagt skikkelig kledd så jeg slipper å bli veldig våt og kald – det er noe særlig forfriskende med sånt vær. Hvis det i tillegg er lite vind, så er det helt topp turvær etter min mening.
Men akk – jeg må vel holde meg i arbeid noen dager til før det blir hyttetur. Og så er det ikke så aller verst med regn her hjemme heller da.
Si meg hva du har i bokhylla og jeg skal si deg hvem du er – eller noe sånt 🙂 Minstemann har funnet sin nye favorittplass på hytta. Skal bli morsomt å se om han protesterer når resten av bøkene skal på plass…
Forøvrig har jeg litt ymse i bokhylla – her på hytta er det mest krim, en del barnebøker, kokebøker og noen tegneseriebøker. Jeg har en mistanke om at behovet for flere hyller melder seg her også, som hjemme. Et par hyller er fylt med CDer og filmer – det vi ikke har plass til i bokhyllene er nips, det får vi plassere andre steder. Og hva skal man vel med pynt i hyllene når man har en sånn dekorasjon?
Noen benytter anledningen til å ta skikkelig ferie fra første dag. Tre av gutta mine på sofaen;
Det ser unektelig litt godt ut da. Kanskje jeg skal slenge meg på den andre sofaen med en bok og slutte å irritere meg over vannet vi ikke får. Og så kan jeg toppe feriefølelsen med en dusj etterpå likevel, både søster og mamma & pappa har jo stående tilbud her. Det er ikke så ille likevel, gitt.
Endelig – ENDELIG – helg og vinterferie! Det var bare som en drøm å trampe inn døra på hytta i kveld igjen. For første gang hadde vi med oss Lukas på den lange bilturen. Og tro det eller ei – vi hørte ikke en lyd fra ham i det hele tatt underveis. SÅ flink! Inkludert en real handletur med innkjøp av mat for hele helga (i første omgang) og vintersko til gutta (!) brukte vi tre timer og et kvarter hjemmefra til hyttetrappa, og det kaller jeg godkjent.
MEN; ikkeno vann… Vi regnet med det var frosset i til-røret og satte på tining på varmekabelen. Da fikk søster vann i sin hytte. Men ikke vi. Så ispluggen er i det minste lokalisert til vårt rør fra felles inntak. Ikke at det er noen trøst; vi har en egen varmekabel der som da altså ser ut til å ha sviktet. Og så kaldt som det er nå kan det muligens drøye litt i lengste laget før vannet igjen renner.
Jeg setter min lit til lørdag, dagslys og litt innsats. For vann vil vi jo gjerne ha!
God helg til alle!
I morges hoppet vi i bilen og kjørte til hytta. Det var på tide å se over, tenkte vi. Det er jo første gang vi har forlatt hytta etter at vi fikk strøm og med vedlikeholdsvarme på. Og så kaldt som det har vært syns vi dette var passe tidspunkt for en sjekk.
Det vakre vinterlandskapet var å se nesten hele kjøreturen, men selvsagt ikke akkurat her. Jeg skulle kanskje stoppet for et bilde eller to underveis. Men vel fremme på Vikan var det to ting som var positive nyheter; temperaturen inne i hytta var jevnt over 6 grader og gravemaskinen i hagen var borte! Tenk at det nå går an å ta bilde av hytta uten den i forgrunnen – det er lenge siden sist.
Ellers venter vi Fredrik og Nathalie hit i kveldingen og skal bare kose oss med eget lys og egen varme!
… man lærer av sine feil
Sondre og jeg gikk i skogen og fant et juletre for et par uker siden. Men vi syntes ikke det var så mange fine trær å se og vi brukte det til utetre. Vi gikk nok på feil sted, for det er da virkelig mange flotte graner her ute. Nå når tiden for skikkelig juletre var kommet hadde vi også fått snø, og det var ganske kaldt, så en ny letetur fristet ikke så veldig. Jaja, i alle fall feiget vi ut og endte med å kjøpe et tre i byen rett før julaften. Og det var jo kjempedumt.
Treet var sikkert hogd i september eller noe. Fint var det, javisst. Men allerede etter en time i hus begynte det å drysse barnåler fra det. Og verre skulle det bli. Ungene fikk beskjed om å gå den andre veien rundt spisebordet til slutt, ja nesten holde pusten. I dag var det ingen vei utenom – treet måtte ut. Det har vel aldri hendt tidligere at vi har kastet ut juletreet tredje juledag. Men sånn ble det i år.
Neste år skal vi hente tre i skogen som er nytt og friskt til julaften. Dermed basta! Og i tillegg skal vi plante noen trær selv – både til fast utendørs juletre, og kanskje for fremtidig juletresanking.
Hmm… nå fikk jeg bra lyst å begynne på hage og uteområde her. Det er vel litt i tidligste laget ennå likevel, men bra det går mot vår. Jeg får bruke resten av året til planlegging eller ønsker for 2010. Det er vel ikke så overraskende at jeg har tenkt å tilbringe mye tid på Solfang. Så mye tid som mulig, faktisk. Og jeg skal ha egenhogd juletre på hytta neste jul 🙂
Vi har hatt en flott julaften og juledag på Vikan. Folket ble fordelt mellom Solfang og Utsikten til middag, men alle samlet seg her til kaffe, kaker, dessert og julegaver etterpå. Mamma og pappa, svigermor, søster med sønn, Sondre, Tobias, Margrete, Olav og jeg koste oss utover kvelden.
For en gangs skyld varte faktisk gaveutdelingen ganske lenge, siden vi greide å holde på én i gangen. Normalt er hele seansen over på et kvarter eller så, spesielt når ungene står for lappelesing og fordeling. Det var ganske kjekt å ta seg tid til å se hvem som fikk hva. Som alltid skapte det litt forvirring når en pakke var til “mamma” eller “min kjære”, men det gikk da greit i år også.
Jeg tror alle var godt fornøyd med både mat, drikke, gaver og selskap. Og i alle fall var det fantastisk koselig å innvie hytta med så mange her på julaften. Olav og jeg var (som vanlig) de siste som tok kveld. Å trekke i flanellpysj og synke ned i sofaen, dempe belysningen, fyre i peisen – bare kjenne at det var en vel gjennomført dag – det var godt det!
Julemorgen brukte jeg til å tenne bål i fjæra. Papir og esker forsvant og det ble plass til å bevege seg på kottet igjen. Selvsagt mye spising i dag også, med ribberester og kaker på fat i enhver krok. Vi har helt sikkert mat i uker fremover om vi vil… Nå blir det rolige dager med julereisen-oppgaver og total avslapping. Margrete og svigermor reiser hjem i morgen og vi blir bare fire igjen her frem til Fredrik og Nathalie kommer på søndag.
Fortsatt god jul til alle!
I dag skal jeg bare være på hytta. Nå er det lagt nytt og rent sengetøy på alle senger, og jeg har fått vasket alt det som ble tatt av. Alle senger er klare for julegjester – det vil si; det er bare svigermor som ikke har kommet ennå, resten er allerede flyttet inn på Solfang. At vaskemaskinen er på plass og virker er ganske fabelaktig, tenk hvor mye styr det hadde vært uten. Og det nye strykejernet og -brettet er testet og funnet i orden. Enn at det til og med er trivelig å stryke tøy på hytta!
I går kveld satte vi opp juletreet ute med lys, det som Sondre og jeg hentet i skogen. Det ble veldig koselig mellom hyttene her på Solfang og Knausen til søster. Typisk nok er det mange pærer på lysslyngene som ikke virker, så det blir en ekstra omgang med sjekk der nå. Hvis det er påkrevd med bytur, så får det bli en siste omgang i morgen.
Den korte tiden med dagslys er hektisk og kjekt å utnytte. I dag har jeg vært i fjæra for å brenne rask. Nå håper jeg det nærmer seg slutten på behovet for store bål, det må da en gang bli slutt på alle de store pappeskene… Ikke for det, jeg antar at det kan bli en sekk eller to med brennbart avfall etter julaften også. Men da har vi jo fortsatt mange fridager med en tilmålt mengde lys, så det skal vel gå greit å bli kvitt det.
Mamma har bursdag i dag. Det er jo spesielt koselig at hun og pappa er her da. Margrete er på butyr med bestemor i dag og gutta har puslet med sitt, ute og inne. Nå ser jeg frem til tom hytte så jeg kan svinge grønnsåpekluten litt. Jeg er i grunnen veldig fornøyd. Kjøleskap og fryser er fylt til randen, pynt og stæsj til jul er under kontroll og alt er rent og pent.
I dag er selve dagen, nå skal det omsider bli lysere igjen! I år skjer dette kl. 17:47 – ikke at jeg tror det blir synlig verken at det blir lysere da eller at vi får se noen snuoperasjon. Men vintersolverv, eller solsnu er så absolutt verdt å nevne. Nå skal jeg bare karre meg gjennom noen uker til (okei, måneder da) med kulde, snø, is og sånt, så er det klart for den gode tiden igjen.
Jeg må ile til og si at det er ganske godt nå også. Vi kom til Solfang i går. Her er det full vinter, noe som tilhører sjeldenhetene å oppleve. Riktignok har jeg vært her i snø flere ganger, men nå er det i tillegg nokså kaldt. Det rakk å komme akkurat nok snø før kulden til at den ligger i trærne – og nok til at det trengs litt snømåking her og der.
Alle fire ungene er her nå. Det er også en sjeldenhet. Fredrik og Nathalie har tuslet opp på Utsikten for å sove der, mens Margrete, Sondre og Tobias camperer sammen oss på Solfang. Vi koser oss med måltider her nede ved sjøen og venter på at bestemor og bestefar kommer senere i dag.
Lyset som den spinkle vintersolen gir fra seg er egentlig ganske enestående vakkert. Det blir nesten en blanding av soloppgang og solnedgang på én gang. Og så er jo det den skinner på det vakreste stedet, selvsagt.