Hu-hei hvor det går!

Plutselig ble det fart i verandagreier her. Allerede onsdag ettermiddag fikk vi gravemaskinbesøk, og det var en lettelse å slippe å grave for hånd til søylerekka. En bytur tidligere på dagen resulterte i et realt lass med isopor (eller styrofoam heter det visst) og 2″x6″ og 2″x8″ som vi skal ha som bjelkelag og dragere.

I går kom et lass med grus, det må vi nok spre med håndkraft. Første strø var til å legge under isoporplatene, pappa gjorde den jobben. Etter å ha lagt på plass isolasjonen la vi åtte-toms planker oppå. De skal være fundament for søylene, men enn så lenge ligger de der for å holde på plass platene. Så snart fundamentet er på plass og søylene plassert skal det et nytt lag med jord og grus oppå alt. Dermed blir det skjultanlegg, gitt.

Nå venter jeg bare på arbeidsvær og hjemvendt arbeidskar, jeg tipper Olav også synes det er kjekkere å holde på når det er litt tørrere i været. Og plutselig har jeg fått tilbake trua på at verandaen blir en realitet i overskuelig fremtid!

Dårlig klestørk

Vaskemaskin på hytta er et kjempeprivilegium. Så vått og gjørmete som det er om dagen er det ikke fritt for at både unger og hund genererer mengder med vask. Jeg har en midlertidig og nokså provisorisk klessnor bak hytta, men de siste par dagene har ikke klærne tørket i det hele tatt. Kanskje jeg må bygge tak over snora?

Nå er det lysning i sikte på værmeldingen, heldigvis. Og heldigvis har vi enda to uker ferie! Dessuten koser jeg meg likevel, såh!

En liten nasjonaldag

4. juli er en dag vi feirer, da har nemlig svigermor/farmor/Jorunn bursdag. I år var hun med oss på hytta og da ble det stell på sakene! På lørdag ble det bløtkake og farmors vidunderlige prinsessekake, i tillegg til en veldig koselig tur i fjæra. Vi har hatt nydelig vær – helt greit at det meldes feil noen ganger!

En deilig sommerdag i fjæra

Til bursdagen sin ønsket Jorunn seg en tur i Oasen, for der har hun aldri vært. Sondre laget et “gavekort” og tur i Oasen ble det! Neste år er det rund dag og stort jubileum!

Bursdagsbading i Oasen

Gjør det beste ut av det

Været får vi dessverre ikke gjort noe med. Jeg har nok både irritert meg og følt meg værsyk, men tror jeg har resignert på en måte nå. Det tragikomiske er at det kjennes helt vanlig i dag. Så vidt tosifret antall grader, mer vått enn tørt. De samme klærne, ikke noe stress med å lete frem shorts og singletter.

Vi gjør det beste ut av det likevel, selvsagt. En liten bytur i dag – jeg fikk kjøpt litt småtteri for å få til noen små fiffige løsninger her og der.

Jeg har kjøpt en hylle til yttergangen som står rett innenfor døra. Der skal støvler plasseres, sånn at vi slipper å trampe inn med dem. Det viste seg raskt at det var litt upraktisk med en helt hvit hylle. I dag kjøpte jeg et par gummi-dørmatter som jeg har skåret til passe stykker av. Dette ble vel flott underlag for de etter hvert velbrukte go’støvlene mine?

På badet har jeg laget klesklyper med navn til alle som er på hytta sammen med oss. Meningen er at man fester den til sitt håndkle – dermed slipper jeg å gjette om det er i bruk eller ikke når det er tid for å vaske. Jeg syns det var ganske lurt. I dag kjøpte jeg en line til å henge dem opp på, da slipper folk å lete etter sin klype også. Og hvis du melder din ankomst hit, så lager jeg én med ditt navn også 🙂

Arbeidsfolket

I dag regnet det så mye at Olav definerte oppholdsvær som et fremmedord. Noen trosset likevel været og jobbet iherdig med å sikre og tette nybygget på Knausen.

Pappa i kledelig grønt – snekrer utrettelig
Mamma i marine farger – beredt tilstede som håndlanger og assistent

Til tross for det begredelige været gikk mamma ut og plukket blomster – en koselig bukett med svenske farger til ære for dagen og kronprinsessebryllupet (som vi ikke fikk sett noe av).

Koselig med sommerblomster!

Avslutning på mai

REGN

En er en, og to er to – vi hopper i vann, vi triller i sand.
Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag.

Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn,
regn, regn, regn, regn, deilig og vått, deilig og rått!

En er en, og to er to – vi hopper i vann, vi triller i sand.
Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag.

av Sigbjørn Obstfelder

Mandag med snø

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet at jeg lengter etter vår, lys og varme. Det blir liksom en del gjentakelse når været er sånn som nå. At det skulle snø digre filler 3. mai, bli hvitt på bil og veranda – det hadde jeg ikke trodd, gitt!

Lukas snuser på alt!

Lukas og jeg har tuslet litt på tur i dag også. Det ser omsider ut som han setter mye mer pris på bar bakke han også, og det er innmari travelt å snuse på alt mulig. Jeg er spent på avslutningen på kurs i morgen kveld. Det er ikke måte på hvor flink han er til alt mulig både hjemme og når vi er i kjente omgivelser. Det blir rene eksamenen i morgen, og jeg håper i alle fall at jeg ikke ødelegger for en flink hund.

I dag var det veie-dag, og nå er Lukas akkurat 7 kilo. Kanskje har vekta hans flatet ut litt og ikke fortsetter å øke like bratt? Jeg prøver å finne ut om han får nok og riktig mat, for noen ganger ser det ut som han nesten sulter ihjel selv om han akkurat har fått mat. Ellers er han i kjempeform, leker og løper som han skal. Den nye favorittplassen er i vinduskarmen i stua, der han kan sitte og følge med på folk som kommer og går.

Men nå er det trening! Volleyball, altså 🙂

Var det ikke vår da?

Helgen på hytta gikk alt for fort! Det var faktisk ganske så vårlig da vi kom dit, selv om det var kaldt. Lørdag var det både snø og vindstille, sol og heftig kuling. Det ble en del uteaktivitet, men ikke så mye som jeg hadde håpet på. Jeg fikk fyr på rot-bålet og det minker stadig i mengde selv om det er mye igjen. Mesteparten av dagen var det Lukas og jeg som holdt stand i fjæra, men tvillingene var også med innimellom. Sondre hadde en heftig runde med øks og bidro godt til bålet.

Riktig så vårlig en stund - men så...

Det ble brått slutt på vårstemningen, spesielt søndag morgen. Det lavet ned med snø og denne gangen ble snøen liggende. Vi hadde heldigvis vinterdekk på bilen ennå, så vi var ikke veldig bekymret for hjemturen. Og Lukas som så smått har vent seg til alt det spennende i skogen ble både forundret og begeistret for snøen igjen. Han boret snuten ned i snøen, kastet seg rundt, hoppet og lekte. Han var i alle fall vilt begeistret for å komme på hytta igjen, der han for det meste får løpe uten bånd mens vi er ute. Det har blitt mange runder med innkallingstrening i løpet av helgen, det skal bli spennende å se hvor godt det sitter når vi skal på “skolen” igjen.

Lukas fant enda en vinter denne helgen!

Jeg hadde så smått planer om en tur på Plantasjen denne helgen for å få tak i noen sommerblomster. Men da vi kom hjem begynte det jammen å snø her også. Med hvit plen og snøfylte blomsterkasser tror jeg det får bli en dag senere…