Trim & trivsel

PĂ„ jobb har vi i mange Ă„r hatt et fantastisk frynsegode; vi fĂ„r lov Ă„ trene i arbeidstiden med lĂžnn. Dette tilbudet skal selvsagt stimulere til Ăžkt fysisk aktivitet, og jeg tror det har en viss effekt. Det er begrenset til Ă©n time  i uka, og vi kan delta i omtrent hva som helst av aktiviteter. For meg har det vĂŠrt inngangsbilletten til volleyball og det har vĂŠrt mange – utrolig mange – morsomme treninger, kamper og lekestunder med ball. I gĂ„r kastet vi oss ut i det nydelige vĂŠret og inntok sandvolleybanen som ligger sĂ„ fristende rett ved jobben. Ikke overraskende er kondisen min helt pĂ„ bĂ„nn, litt mer overrasket var jeg over at all kraft i armene ogsĂ„ er borte. Uffameg, nesten to Ă„r uten rĂžrelse, trim og ball har sannelig gjort sitt. NĂ„ mĂ„ jeg skjerpe meg, altsĂ„!

Lars, Kolla og Øyvind i aksjon – se den blĂ„ himmelen da!
Hvem er hĂžyest…?
Øyvind server
… hvem tar’n?

Mjau, mjau, halen min…!

I hele dag har jeg gÄtt rundt med denne lille barnesangen i hodet:

Lille kattepus

Lille kattepus, hvor har du vĂŠrt?
Jeg har vĂŠrt hos mamman min.
Lille kattepus, hva gjorde du der?
Jeg stjal melk fra mamman min.
Lille kattepus, hva fikk du da?
Jeg fikk ris pÄ halen min.
Lille kattepus, hva sa du da?
Mjau, mjau, halen min…!


Grunnen til at jeg har denne pĂ„ hjernen er at jeg har bristet halebeinet mitt. Au, au, halen min….! Og pĂ„ samme mĂ„te som med bristede ribbein er det ingenting Ă„ gjĂžre med halebeinet – det mĂ„ bare fĂ„ tid til Ă„ bli bra av seg selv. Som doktoren sa; det kan nok ta noen mĂ„neder. I tillegg har jeg en avriving i en muskel i ryggen, med tilhĂžrende volleyballforbud en stund. Det er kjipt! Jeg kan trene med beina, men ikke med overkroppen. SĂ„ da kan jeg bruke tiden til Ă„ gĂ„ turer med Lukas, synes synd pĂ„ meg selv og nynne Lille kattepus og la vĂŠre Ă„ sitte noe sĂŠrlig en stund fremover.

Volleyball igjen

Kveldens kamp var mot Sparebank 1 – et lag som  er godt etablert i 1. divisjon (noe vi altsĂ„ ikke er) etter at de vant alle kampene sine i 2. divisjon i fjor. Vi vant de to fĂžrste settene, og dermed sĂ„ det liksom sĂ„ greit ut. Typisk oss tapte vi de to neste, og dermed ble det nok en fem-setts kamp. Det merkes pĂ„ kondisen! Heldigvis dro vi seieren trygt i land, og det var utrolig morsomt! Du store min, det er artig Ă„ vinne. Vi er liksom litt gode innimellom 😀

Og sĂ„ vil jeg skryte litt av den nye Ranheimshallen – den var virkelig veldig flott. Om det skulle vĂŠre noe Ă„ sette fingeren pĂ„, sĂ„ mĂ„ det vĂŠre at det var i varmeste laget der. Jeg tror temperaturen med hell kunne vĂŠrt senket en grad eller to. Men du verden – et supert idrettsanlegg!

Back on track

FĂžrste arbeidsdag etter ferien ble (som ventet) FFF – Full Fart Forover. Ikke bare det; i tillegg til at jeg allerede fĂžr lunsj kunne konstatere full uke fikk jeg ogsĂ„ beskjed om at jeg mĂ„ bytte kontor – igjen. Romkabalen er et stadig tilbakevendende tema hos oss, og denne gangen flytter jeg inn pĂ„ et tomannskontor. Jojo, det gĂ„r sikkert fint det altsĂ„. Det kom bare litt brĂ„tt pĂ„. Og jeg trives jo godt pĂ„ roterommet mitt… Pingvinene mĂ„ bare finne seg i Ă„ bli med pĂ„ flyttelasset nok en gang.

Ny utsikt venter for Tux og vennene hans

Mandag betyr ogsĂ„ volleyballtreningsdag, og endelig – endelig! – var jeg klar for Ă„ leke med ball igjen. Jeg har ikke vĂŠrt med siden i april eller noe sĂ„nt, sĂ„ det var ikke store prestasjonene jeg kunne oppvise. Men moro var det. Jeg vet ikke om jeg er like klar for spill i fĂžrstedivisjon, men det fĂ„r vel stĂ„ sin prĂžve. Hvis jeg ikke kjenner meg helt Ăždelagt sĂ„ kan det hende jeg tropper opp pĂ„ onsdagstreningen ogsĂ„.

Åh – oops…!

Vi som var sÄ fornÞyd med Ä ikke rykke opp. SÄ fornÞyd med Ä vÊre blant de beste i vÄr divisjon, og fÞle at vi mestret litt. Her har bedriftsidrettskretsen gjort et mesterstykke og flyttet opp tre lag likevel. Og vi er med. Jadda!

VĂ„re motstandere utover hĂžsten – jeg tipper vi ikke blir Ă„ se sĂ„ mye lenger opp pĂ„ tabellen...

Jeg hĂ„per Ă„ vĂŠre tilbake i trening snart, og det trengs vel trening for Ă„ henge med i dette selskapet…

Mandag med snĂž

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet at jeg lengter etter vĂ„r, lys og varme. Det blir liksom en del gjentakelse nĂ„r vĂŠret er sĂ„nn som nĂ„. At det skulle snĂž digre filler 3. mai, bli hvitt pĂ„ bil og veranda – det hadde jeg ikke trodd, gitt!

Lukas snuser pÄ alt!

Lukas og jeg har tuslet litt pÄ tur i dag ogsÄ. Det ser omsider ut som han setter mye mer pris pÄ bar bakke han ogsÄ, og det er innmari travelt Ä snuse pÄ alt mulig. Jeg er spent pÄ avslutningen pÄ kurs i morgen kveld. Det er ikke mÄte pÄ hvor flink han er til alt mulig bÄde hjemme og nÄr vi er i kjente omgivelser. Det blir rene eksamenen i morgen, og jeg hÄper i alle fall at jeg ikke Þdelegger for en flink hund.

I dag var det veie-dag, og nÄ er Lukas akkurat 7 kilo. Kanskje har vekta hans flatet ut litt og ikke fortsetter Ä Þke like bratt? Jeg prÞver Ä finne ut om han fÄr nok og riktig mat, for noen ganger ser det ut som han nesten sulter ihjel selv om han akkurat har fÄtt mat. Ellers er han i kjempeform, leker og lÞper som han skal. Den nye favorittplassen er i vinduskarmen i stua, der han kan sitte og fÞlge med pÄ folk som kommer og gÄr.

Men nĂ„ er det trening! Volleyball, altsĂ„ 🙂

Faren over

Vi tapte volleyballkampen i kveld, og dermed ser det ut som faren for opprykk ikke er overhengende. Sant Ă„ si har vi vel godt av Ă„ spille en sesong til i samme divisjon. Vi har to kamper igjen, men Ă©n er mot serieleder (som jeg tviler pĂ„ at vi slĂ„r, selv om det kan skje – og det hadde vĂŠrt gĂžy!) og den siste er en utsattkamp som muligens ikke blir spilt ettersom serien gĂ„r mot slutten. Vi fĂ„r se – volleyball er i alle fall fortsatt gĂžy!

Jeg ♄ volleyballaget!

Ja, for i dag vant vi endelig over erkefienden! Nah, vi er ikke fiender pĂ„ orntli’ da. Det er bare det at vi aldri har slĂ„tt dem fĂžr. Tre sesonger har vi mĂžtt dem, hjemmekamper og bortekamper. Og vi har tapt hver gang, gjerne 2-3 – mest mulig spill og minst mulig uttelling for vĂ„r del. Men i dag var selve dagen. Marginene var pĂ„ vĂ„r side og det var vi som halte i land poengene med 3-2-seier. For spesielt interesserte; settsifrene var 25-20, 19-25, 25-27, 25-11, 15-9. ÅÄÄÄ, det er herlig Ă„ vĂŠre en del av et sĂ„nt lag. Juhuuu!!

Kolla og Øyvind pÄ volleyballkamp

Det “skumle” er at vi ligger godt an pĂ„ tabellen og risikerer opprykk til fĂžrstedivisjon. Det er vel ikke sikkert det blir like mye jubel og stas Ă„ spille der. Men fortsatt er det tre kamper igjen og en del poeng Ă„ fordele, sĂ„ vi fĂ„r stĂ„ pĂ„. Artig er det i alle fall, det er bra sikkert!