Tag: vinter

En dag i vinterferien

Det er gruelig kaldt. Men Lukas elsker å være ute likevel. Det er så mye spennende å se på og lukte på. Frostrøyken drev rundt oss hele dagen, alt var innhyllet i hvitt rim.

Hver gang det dukker opp noen er det tid for å hilse – selv om det bare er et lite øyeblikk siden sist. Her får Sondre en skikkelig Lukas-velkomst når han kommer ut.

Det blir mye innesitting når det stort sett er ned mot 20 minusgrader ute. Nå har til og med Lukas funnet ut at noe foregår oppå benken på stua. Kanskje han også synes OL er spennende?

Mytji vær og mytji vind

Nå er det pinadø snart nok. Det har riktignok vært skikkelig vinter i år, med stort sett stabilt kaldt vær. Men det får da være måte på. Kuldeperiode på kuldeperiode, bare hard og ubrukelig snø og is overalt. Det kunne heller snødd litt så man fikk leke i snøen – til og med litt ekstra trim med snømåking kunne gjort seg. Helst kunne det begynt å tine opp nå, jeg hadde nok også ønsket litt regn velkommen.

Jeg syns vind er verst. Uansett hva slags vær eller temperatur det er så blir det alltid dårligere med vind. Og når det er så kaldt som nå; -12° i øyeblikket – ja da kan jeg virkelig styre meg for kuling attpå. Det skal ikke gi seg med det første, bortsett fra temperaturen da. Det skal bli kaldere! Og det skal bli vindøkning til storm. Nei, nå vil jeg ha vår, takk.

Søndagssyssel

Det er siste dagen i januar. Endelig er den aller lengste og tyngste vintermåneden historie. Været er aldeles praktfullt, og det var nesten påkrevet med en tur ut. Guttene er litt lettere å få i aktivitet enn oss gamliser, men vi kom oss da ut en tur – om ikke så langt. En kort utprøving av diverse ski og teknikker på lekeplassen var akkurat passe i 15 minus.

Joda, jeg vet at vi ville holdt varmen bedre om vi hadde spent på oss skiene selv. Men nå venter en bedre middag i stedet, det trengs jo litt tid til for å lage den også.

Velkommen februar!

Jeg snakker om været

Ikke for at jeg ikke har noe annet å snakke om, men det er ganske mye vær. Det blir egentlig feil å si at det er mye vær nå for tiden, eller akkurat nå – man bor da tross alt i Trøndelag og er vant med alle årstider i løpet av en hvilken som helst formiddag.

Men det har vært en ganske spesiell januar. Det mest spesielle er at været har vært så stabilt. Etter et lite snøfall den første dagen etter juleferien (det må ha vært 3. januar, for jeg vet at den eneste snømåkingen i gårdsplassen her hjemme ble foretatt første arbeidsdag som var den 4.) har det ikke snødd ei fille her. Det ble kaldt – tidvis veldig kaldt – og og faktisk ganske fint, med sol og greier. Det var dermed også ganske tørt (noe som merkes på statisk elektrisitet og stadige gnister og skvette-rop innendørs) og helt greit å holde ut med. Noen dager hadde vi tåke, selv om det fortsatt var beinkaldt. Det var da vi fikk de flotte fotomotivene (som jeg greide å stort sett gå glipp av).

Og så ble det sakte men sikkert mildere. Jeg merket det på sovetemperaturen. Med bare 5-6 minusgrader ble det for varmt på soverommet (vinduet står oppe året rundt) og teppemengden måtte reduseres. Så akklimatisering er faktisk mulig selv for meg.

I morges snødde det, jeg tok meg i å se frem til litt snømåking (jeg trenger trimmen!). Men i løpet av dagen gikk det over til regn, så nå er det mest fuktig ute. Det stakkars snølaget vi har hatt forsvinner vel fort. Jeg skjønner dette er leit for de som gjerne vil på ski, det er visst ikke så strålende bra forhold i marka. Og det er vel tross alt for tidlig for vår, sånn som jeg lengter etter.

Bilde fra yr.no

Nå meldes det storm i massevis. Mest lenger nord, men jeg regner med vi også kommer til å merke vinden. Dermed har vel januar tross alt inneholdt det meste av det en trøndervinter skal ha. Og jeg må holde ut et par måneder til før det for alvor blir godvær igjen.

En vinterdag

Vi har et utrolig vakkert vinterlandskap her nå om dagen. Veldig kaldt, men ikke så mye snø – bare akkurat nok til at det er rent og pent. Et par dager har det vært tåke og det har ført til et rimlag over alt der ute. Det er til og med tidvis sol, og noen fantastiske motiver. Den som hadde en fridag og kunne ta en tur med kamera…! Kanskje forholdene holder seg til helgen, det er på tide å friske opp fotolageret.

Go’tia

I dag skal jeg bare være på hytta. Nå er det lagt  nytt og rent sengetøy på alle senger, og jeg har fått vasket alt det som ble tatt av. Alle senger er klare for julegjester – det vil si; det er bare svigermor som ikke har kommet ennå, resten er allerede flyttet inn på Solfang. At vaskemaskinen er på plass og virker er ganske fabelaktig, tenk hvor mye styr det hadde vært uten. Og det nye strykejernet og -brettet er testet og funnet i orden. Enn at det til og med er trivelig å stryke tøy på hytta!

I går kveld satte vi opp juletreet ute med lys, det som Sondre og jeg hentet i skogen. Det ble veldig koselig mellom hyttene her på Solfang og Knausen til søster. Typisk nok er det mange pærer på lysslyngene som ikke virker, så det blir en ekstra omgang med sjekk der nå. Hvis det er påkrevd med bytur, så får det bli en siste omgang i morgen.

utejuletre

Den korte tiden med dagslys er hektisk og kjekt å utnytte. I dag har jeg vært i fjæra for å brenne rask. Nå håper jeg det nærmer seg slutten på behovet for store bål, det må da en gang bli slutt på alle de store pappeskene… Ikke for det, jeg antar at det kan bli en sekk eller to med brennbart avfall etter julaften også. Men da har vi jo fortsatt mange fridager med en tilmålt mengde lys, så det skal vel gå greit å bli kvitt det.

Mamma har bursdag i dag. Det er jo spesielt koselig at hun og pappa er her da. Margrete er på butyr med bestemor i dag og gutta har puslet med sitt, ute og inne. Nå ser jeg frem til tom hytte så jeg kan svinge grønnsåpekluten litt. Jeg er i grunnen veldig fornøyd. Kjøleskap og fryser er fylt til randen, pynt og stæsj til jul er under kontroll og alt er rent og pent.

Solsnu

solsnuI dag er selve dagen, nå skal det omsider bli lysere igjen! I år skjer dette kl. 17:47 – ikke at jeg tror det blir synlig verken at det blir lysere da eller at vi får se noen snuoperasjon. Men vintersolverv,  eller solsnu er så absolutt verdt å nevne. Nå skal jeg bare karre meg gjennom noen uker til (okei, måneder da) med kulde, snø, is og sånt, så er det klart for den gode tiden igjen.

Jeg må ile til og si at det er ganske godt nå også. Vi kom til Solfang i går. Her er det full vinter, noe som tilhører sjeldenhetene å oppleve. Riktignok har jeg vært her i snø flere ganger, men nå er det i tillegg nokså kaldt. Det rakk å komme akkurat nok snø før kulden til at den ligger i trærne – og nok til at det trengs litt snømåking her og der.

Alle fire ungene er her nå. Det er også en sjeldenhet. Fredrik og Nathalie har tuslet opp på Utsikten for å sove der, mens Margrete, Sondre og Tobias camperer sammen oss på Solfang. Vi koser oss med måltider her nede ved sjøen og venter på at bestemor og bestefar kommer senere i dag.

Lyset som den spinkle vintersolen gir fra seg er egentlig ganske enestående vakkert. Det blir nesten en blanding av soloppgang og solnedgang på én gang. Og så er jo det den skinner på det vakreste stedet, selvsagt.