Å nei…!

Den siste tiden har jeg igjen kjent armen min mer enn jeg setter pris på. Det hadde vært snedig om den bare kunne være der når jeg trenger den, uten å gi seg så innmari til kjenne hele tiden. Og igjen prøver jeg å finne ut akkurat hva det er jeg gjør som fører til disse smertene. Det er ikke akkurat sånn at det er uutholdelig – det er jo nok av folk som sliter med kroniske store smerter, og jeg er nok ikke en av dem – det er bare det at det er så konstant. Som tannpine, eller hodepine. I armen. Det er mer enn 10 måneder siden jeg begynte å plages, og jeg har ikke så veldig lyst på enda et sånt år. Kunne det bare vises hvor det er vondt og hvor vondt det er… Uff!

Der er det vondt...

4 thoughts on “Å nei…!”

  1. No må du være forsiktig med arma di! Pass på at du får slappa av og får nok kvile!! Eh, well, du veit kva eg meiner 🙂

  2. @Johanne
    Uff ja, men jeg føler meg som ei masekråke på legekontoret… Jeg var mer eller mindre sykmeldt i tre måneder i fjor, og det var ikke så verst en stund. Men det er den der hverdagssamvittigheten vi jenter skal gå rundt med – og “ikke så verst” ble til “bra nok” og.. ja, du skjønner 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *