Da Margrete og Fredrik var små var de ofte med bestemor og bestefar på hytte- og sjøturer. En gang var de så heldige å få se nise på nært hold ved båten, og Margrete kom gledestrålende (og tannløs) hjem og fortalte at de hadde sett lisa. Siden den gang har nisa hett lisa for oss.
I helgen var det tidvis blikkstille sjø, og i bukta utenfor hytta fikk vi besøk av mange niser. De svømte og boltret seg lenge, både på lørdag og søndag. Det er ikke så lett å få tatt bilder, men det var uansett et trivelig syn.
