Tid for en stuss

Hekken vår har vokst kjempehøy. Jeg vet ikke om det egentlig kan kalles en hekk lenger en gang, det lignet etter hvert mer på en slags jungel. Det begynte med noen nusselige små furubusker.

Små busker før vi fikk gjerde og før huset ble malt

Mest av alt gledet jeg meg til buskene skulle vokse seg litt tettere så jeg slapp å luke så innmari mye ugress mellom dem.

I 2004 synes jeg hekken var passe høy og tett

Men så begynte moroa. Vi må ha utrolig grønne fingre, for snart var det ikke det minste utsyn (eller innsyn) fra (eller til) hagen vår.

Hekken vokste kjempehøy...

Dermed ble det nå brutal nedskjæring. Det kommer nok ikke til å se så veldig pent ut den første tiden. Jeg håper det grønnes litt i nedre del av buskaset, og skulle det ikke gjøre det, så får jeg finne på noe annet lurt. Plante noe helt nytt, eller fjerne buskene helt.

Olav herjer vilt med den store saksa

Jeg fikk i grunnen oppfylt ønsket om mindre ugress. Men de senere årene har våronna der resultert i reneste skattejakten, for “alt” havner i buskaset – søppel, leker, baller – det eneste vi ikke har funnet der er gjenglemte barn, og det er jo forsåvidt like greit. I vår plukket jeg ut sju fotballer. Tror du ikke det var kommet enda to-tre slike inni der i løpet av sommeren?

Leave a Reply

Your email address will not be published.