… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Sondre hørte en vits på TV:
“Har du hørt om han som skulle opptre, og så våknet han halv fire…” – og han lo godt av den! Under middagen skulle han fortelle den til oss andre:
“Har du hørt om han som skulle holde tale, og så våknet han halv fire…” – og da lo vi enda mer 😀
Vi tok en optimist-tur til Stavsjøen i dag, i håp om at det skulle gå an å gå hele veien rundt. Det har kommet litt nysnø, så det var sånn sett fint å gå. Men under lurer masse is etter de siste dagers regn-frost-regn-frost, så det var rett og slett litt skummelt langs stiene. Vi tok en runde mellom busker og trær, og sammen med gåturen hjemmefra og tilbake ble det en bra tur likevel.
Lukas elsker nysnø, så enhver mulighet til basing ble behørig utnyttet.
I dag har det vært rene blåsbortdagen på Blåsmyra – kallenavnet på Bjørnmyra gjennom alle de årene jeg har bodd her, for her blåser det alltid! I alle fall virker det sånn… Når det i tillegg begynte å snø, så ble det riktig så trivelig å sitte inne. Lukas syntes også det var greit å ha oversikt fra vindusposten sin i stedet for å åle seg frem gjennom det hustrige været.
Jeg har ikke gjort ferdig leksene mine ennå. Oppgaven er å skrive dokumentasjon, gjerne inkludert en figur. Kanskje jeg kan levere inn dette som besvarelse på oppgaven? Nå har jeg en ørliten mistanke om at det ikke vil gi helt toppkarakter og at læreren muligens har sett det før…
Noen ganger er Lukas bare rar. Som her en kveld på tur – da var han skikkelig sinna på ei gresstue. Fryktelig mørk film, dessverre. Men man får en idé om hvor småsprø hunden er noen ganger 🙂 Jeg kan garantere at det var bare gress der, ikke noe annet spennende.
16 år har gått siden jeg trampet inn på UNINETT for min første arbeidsdag – 1. februar 1995. Gratulerer med dagen til meg. Tiden flyr når man har det gøy!
Årets første napping av Lukas er gjennomført. Han er så flink atte. Men bilder får vi ikke lov å ta hos nappedama…
Mens Sondre var på musikkskolen tok Tobias, Lukas og jeg en lang spasertur gjennom Trondheim sentrum. Jeg tror det var minst like slitsomt for hunden som en tur i marka. I alle fall sloknet han grundig da vi kom hjem. Det er på en måte godt å se hunden litt utslitt, selv om det i dag skyldes mye bilkjøring og annerledes aktivitet.
Etter en god lur sammenkrøllet var han klar for en litt mer casual positur. Kanskje ikke akkurat utstillingsmateriale dette…?
