Nice, ICE

Det skal ikke være enkelt! Jeg har innimellom hatt mine kommerser med ICE om nettet på hytta. Stort sett har det fungert som det bør. Men her om dagen ble jeg nokså overrasket over å oppdage at forbruket for juni måned hadde oversteget 12,6 GB. Det kunne da ikke være mulig, ettersom vi knapt har vært innom hytta den måneden. Det er rett og slett ikke noe som bruker – eller kan bruke – nett der når vi ikke er til stede. En nettside hos Telenor viser omtrent hva du kan gjøre på nett innenfor de kapasitetsgrensene som finnes. Her er et eksempel:

12 Gigabyte er cirka:

• 12000 Facebook-sider, eller
• 204 timer musikkstreaming, eller
• 45 timer YouTube-streaming, eller
• 30 timer web-TV, eller
• 18 timer film/fotball

Og hvordan skulle vi liksom hatt mulighet til å bruke denne mengden nett? Jeg regnet derfor med at en kjapp telefon til ICE sin kundeservice ville resultere i en “oj, beklager, her har det skjedd noe feil” eller tilsvarende unnskyldning. Og at jeg ville få tilbake den kapasiteten jeg betaler for.

Den gang ei, gitt!

Ei (sikkert søt og trivelig) jente kunne fortelle meg at de ikke tar feil. De hadde målt mitt forbruk, og de hadde rett. Jeg fikk beskjed om å lese av ESN-nummeret på modemet. Jeg måtte da fortelle at dette ikke lot seg gjøre, ettersom det befinner seg på hytta, 20 mil unna. Men jeg kunne forsikre om at jeg ikke hadde byttet modem eller nummer, og hvis ingenting var endret i deres registre, så har det modemet fortsatt samme nummer som det de har skrevet ned. Dersom ESN-nummeret på mitt modem stemte med deres registre, så var det ingenting de kunne gjøre, sa jenta. Bortsett fra å blokkere nettet, da. Det syntes jeg var en god idé – steng nettet, så vil det i alle fall ikke påløpe noen ekstra tellerskritt når vi ikke er på hytta.

Jeg ventet et lite døgn før jeg ringte dem igjen. Nettet var jo aldeles ikke stengt, så jeg syntes nå det var åpenbart at det forelå en teknisk feil hos dem. De registrerte rett og slett forbuk for noen andre på mitt abonnement. Dette ville de sikkert bli glad for å bli gjort oppmerksom på, og nå ville jeg nok få en unnskyldning, tenkte jeg.

Men igjen – den gang ei!

Den samme (!) jenta kunne nå fortelle meg at nettet var blokkert dagen i forveien. Hun satt faktisk og så på at det var blokkert! Jeg forsøkte å fortelle henne at jeg faktisk satt og så på at nettet var oppe, men det ble (ikke en gang høflig) avvist som umulig. Jeg fikk fortsatt anbefaling om å lese av nummeret på modemet, noe jeg igjen prøvde å forklare som både vanskelig og helt overflødig. Nettet mitt er oppe, dere har stengt noen andres nett, sa jeg. Det samme nettet som dere har målt den store kapasitetsbruken på. Nei, det er umulig, sa jenta. Snakk om å stange hodet i veggen. Jeg spurte om å få snakke med en tekniker. Umulig, sa jenta. Jeg spurte om å få snakke med hennes overordnede. Umulig, sa jenta.

Jeg gjorde oppmerksom på at jeg regnet med å ikke motta noen faktura for abonnementet så lenge nettet var blokkert. Men det viste seg at det også var umulig. For selv om jeg ikke kunne bruke nettet, så måtte jeg fortsette å betale. Hvis jeg ikke sa opp abonnementet, da. Og det syntes jeg etter denne behandlingen var dagens beste forslag. Si opp, steng, slett! sa jeg til jenta. Og dermed var samtalen over.

Nå kunne jo dette vært slutten på historien, men det var det nok ikke. Ganske snart fikk jeg en epost fra den samme frøken:

Jeg hørte med min sjef, og vi kan ikke avslutte ditt abonnement før vi har riktig esn nr.
Du vil da få månedlig faktura til du tar kontakt med oss med esn nr som står på modemet ditt.

Noen som forstår at jeg følte trang til å rive meg i håret? Men så har det seg slik da, at søster tilfeldigvis var på hytta. Og hun fikk det ærefulle oppdrag å skaffe jenta det nummeret hun så inderlig trengte. Og gjett hva? Det var det samme nummeret som de hadde i sine registre! Snedig, ikke sant? Abonnementet ble dermed stengt. Jeg får ikke flere fakturaer, og heller ingen flere påstander om overforbruk.

Men nett, det har jeg – i alle fall ennå, fire døgn etter at det ble stengt. Fortsatt tikker bildene fra webkameraet på hytta inn på hjemmemaskinen. Fortsatt har jeg ip-adresse og fortsatt kan jeg koble meg opp. Ædabæda, ICE! Denne gangen tok dere grundig feil!

traceroute to xx.xxx.xx.xxx (xx.xx.xx.xxx), 30 hops max, 60 byte packets
1  xxxx-gw.xxxx.no (xxx.xx.xx.1)  0.868 ms  0.840 ms  0.827 ms
2  xxxx-gw2.xxxx.no (xxx.xxx.xx.xx)  1.590 ms  1.604 ms  1.595 ms
3  xxx-gw1.xxxx.no (xxx.xx.xxx.xx)  94.132 ms  94.123 ms  94.108 ms
4  ge-0-0-0-20.cr1.td.no.catchbone.net (193.156.93.3)  0.650 ms  0.659 ms  0.650 ms
5  te0-0-0.oslo-oslos3da-pe6.as2116.net (195.0.240.74)  7.915 ms  7.922 ms  7.911 ms
6  xxx.xxx.xx.xx (xxx.xxx.xx.xx)  8.525 ms  8.320 ms  8.602 ms
7  * * *
8  ip-xxx-xx-xx-xxx.dialup.ice.net (xxx.xx.xx.xxx)  8.199 ms  8.238 ms  8.233 ms
9  ip-xxx-xx-xxx-xx.dialup.ice.net (xxx.xx.xxx.xx)  89.557 ms  91.908 ms  103.837 ms
grete@****:~$ date
Fri Jul  1Wed Jul 01 23:51:58 CEST 2011

(jeg maskerer ut ip-adressene jeg, så ingen finner ut at de virkelig skal stenge nettet mitt!)