Og så kom sola

… denne gangen som Ida Solstråle. Jeg har vært skikkelig sjaber en ukes tid, det toppet seg mens jeg var på tur med jobben før helga og stemmen forsvant. Å gå rundt med absolutt null stemme ble en utfordring med Ida på helgebesøk, og når jeg skulle gjøre meg forstått til Lukas. Det er ikke så lett for dem å skjønne seg på sånn hvisking.

Ida har stadig nye ting å vise frem, denne gangen var hun spesielt fremmelig hver gang et kamera dukket opp – da skulle det smiles! Ellers hagler det med nye ord; onkel har blitt til boki, Lukas er Luka og antydningen til et slags beste er på vei. Bading i balje var en höjdare og jammen gikk bestemors hjemmelagde pizza ned på høykant også.

Vesle Ida smiler på kommando – har lånt tante sin lue og buff

Kanskje jeg blir bedre utover dagen, sånt bruker da vel ikke vare så mange dager? Jeg har snart legetime igjen, jeg får ta med dette på sjekklista om det ikke er bra før den tid. Å være slapp og elendig fører i det minste med seg litt god hvile for ryggen. Aldri så galt, og så videre…

One thought on “Og så kom sola”

  1. Hei Grete,stakkars deg..vi ønsker deg iallefall kjempegod bedring. For en SOLstråle sier jeg bare.Må bare bli i godt humør av den jenta der.Hun vokser iallefall veldig fort.Snart er hun vel konfirmant også. Klem fra Karin

Leave a Reply

Your email address will not be published.