Category: familie

Vi har bestemt oss

Nå har vi endelig bestemt oss. Etter å ha tenkt på hund en stund og vurdert hvilken vi ønsker oss har vi omsider kommet frem til at vi vil ha en cairn terrier, en herlig og livlig liten krabat som vi har stor tro på som familiemedlem i mange år fremover. Vi har funnet en liten valp ikke så langt fra hvor vi bor, og i morgen skal vi treffe ham for aller første gang. På papiret heter han Lukas, så foreløpig er det det vi bruker når vi tenker på ham.

Ettersom Lukas er født 14. desember kan vi allerede i midten av februar få ham med oss hjem. Dermed må vi ganske snart tenke på hva vi trenger av plass, utstyr og kunnskap for å gjøre livet hans så godt som mulig i familien vår.

Vi er alle kjempespent på morgendagen og krysser fingrene for at vi snart øker innbyggertallet i det røde huset på ‘myra!

PS: Vi tar veldig gjerne mot forslag til navn!

En ny start

I dag fikk jeg denne tekstmeldingen: Går nå ut av St. Olavs, forhåpentligvis for siste gang 🙂

Patrick er nå kvitt både slanger og stålkonstruksjoner i kroppen etter to og en halv måned, lange uker med venting, trening, operasjoner og frustrasjoner. Vi har både lidd med ham og gledet oss over hvert eneste skritt i riktig retning. I tillegg til å trene opp kroppen og ubrukte muskler trenger han å legge på seg ganske mye – han har tatt av 14 kilo etter ulykken og er tynn som en bønnestengel.

Go Patrick! Vi er så glade for at du er i skikkelig omløp igjen.

På’n igjen

peis-litenNytt år og nye muligheter. En lang og deilig ferie er over og mandag er det striskjorta og havrelefsa igjen. Her hjemme er det mye å ta tak i, mye som har vært forsømt men som jeg nå innbiller meg at det skal bli tid til å pusle med. Litt oppussing, litt nyinnkjøp, litt kaoskontroll – antagelig er leie av søppelcontainer et smart første skritt på akkurat den veien.

Vi kom hjem i dag, det var helt nede i -20° på bilturen, selv om det bare var -12° ute da vi kom hit. Da var det deilig å ha boden full av egenprodusert ved og kunne tenne i peisen med én gang, gitt. Utpakkingen gikk ganske radig, og etter et bedre måltid kunne vi synke ned i sofaen for en stund. Margrete er hjemme enda en dag før hun reiser tilbake til Bardufoss.

Jeg er veldig spent på hva som skjer på jobb den nærmeste tiden. Vi omorganiseres (igjen) og utgangspunktet ser i alle fall bedre ut enn jeg våget å tro på. Jeg er veldig klar for å brette opp ermene og gjøre det jeg kan best, eller til og med noe helt annet hvis det dukker opp motivasjon for det. Jeg vet hva jeg har mest lyst å holde på med, selvsagt. Men nå gjenstår det å se hva som er den store planen og hvor mye rom det er for ønsker når kravene skal oppfylles.

Uansett føles det godt å se fremover nå. Det ser virkelig ut som det er et helt blankt og nytt år som venter, selv om jeg vet at hverdagene kommer underlig brått på. Men bare det å endelig se lys i tunnellen uten å tro at det er det møtende toget, det er ganske okei. Det har vært mørkt lenge.

Tradisjonen tro

femtedagslaksFemte juledag er det laks. Hos oss. Hvert år.  Første gang vi hadde femtedagslaks var i 1995, så det begynner å bli en tradisjon.

Alle i familien er invitert; det vil si alle som er i nærheten og har lyst. Normalt inkluderer dette oss med barn og svigerbarn, foreldre og svigerforeldre og søster med familie. Så vidt jeg kan regne ut har vi vel en rekord på 14 til denne middagen, men i år tror jeg det er all time low med “bare” åtte. Allikevel – vi holder på tradisjonen og inviterer, også på hytta.

Og så er det ikke alltid det er laks. Noen ganger er det ørret, fordi det rett og slett er så fin ørret å få tak i. Tilbehøret er det samme uansett, så også tilberedingen.

Oppskriften er i grunnen veldig enkel – husk bare å starte dagen i forveien:

Rens fisken, fjern hode, hale og finner og innmat men behold skinnet. Gni godt inn med salt og pepper rundt fisken, og krydre inni buken med det du liker best. Jeg bruker sitronskiver, persille, dill, salt og (sitron)pepper. Nå pakker jeg den inn i folie og setter den i kjøleskap i omtrent et døgn før den skal tilberedes.

Jeg bruker å starte på middagen tre timer før servering på disse dagene. Jeg setter ovnen på 180° og lar fisken lage seg selv. Den tåler fint å godgjøre seg i sin egen kraft frem til like før den skal på bordet.  Det første jeg lager av tilbehør er agurksalat. Jeg skreller agurkene med en ostehøvel som jeg også skiver dem med. De legges i en lake av eddik (2 deler), sukker (3 deler), vann (4 deler), olje (en dæsj) og grov pepper (sånn passe). Salaten blir absolutt best om den får stå og trekke noen timer.  Deretter rører jeg inn litt sukker i en boks rømme – seterrømme, selvsagt. Det kan også tilsettes en dråpe sitron i denne, men det bruker jeg ikke. Grønnsaker og potet hører til, jeg bruker gulrøtter og brokkoli, men for eksempel spinat er også godt. Jeg ser mange bruker fennikel til fisk, og det er sikkert flott om man liker fennikel. For å tilfredsstille unger som ikke er så begeistret for rømme og agurksalat bruker jeg også å lage en god porsjon hollandaisesaus. Den på pose er helt grei, men bruk gjerne en dæsj rømme eller crème fraiche for å piffe den opp litt.

Hva drikker man til? Det man har lyst på – heldigvis. Jeg er ikke så glad i hvitvin, men vi bruker å ha en skvett til denne middagen. Ellers er det jo blitt stuerent å drikke rødvin også til annen fisk enn torsk, så det kommer også på bordet.

Og nå er det straks servert. Bon appétit!

God jul!

julemiddagVi har hatt en flott julaften og juledag på Vikan. Folket ble fordelt mellom Solfang og Utsikten til middag, men alle samlet seg her til kaffe, kaker, dessert og julegaver etterpå. Mamma og pappa, svigermor, søster med sønn, Sondre, Tobias, Margrete, Olav og jeg koste oss utover kvelden.

For en gangs skyld varte faktisk gaveutdelingen ganske lenge, siden vi greide å holde på én i gangen. Normalt er hele seansen over på et kvarter eller så, spesielt når ungene står for lappelesing og fordeling. Det var ganske kjekt å ta seg tid til å se hvem som fikk hva. Som alltid skapte det litt forvirring når en pakke var til “mamma” eller “min kjære”, men det gikk da greit i år også.

Jeg tror alle var godt fornøyd med både mat, drikke, gaver og selskap. Og i alle fall var det fantastisk koselig å innvie hytta med så mange her på julaften. Olav og jeg var (som vanlig) de siste som tok kveld. Å trekke i flanellpysj og synke ned i sofaen, dempe belysningen, fyre i peisen – bare kjenne at det var en vel gjennomført dag – det var godt det!

Julemorgen brukte jeg til å tenne bål i fjæra. Papir og esker forsvant og det ble plass til å bevege seg på kottet igjen. Selvsagt mye spising i dag også, med ribberester og kaker på fat i enhver krok. Vi har helt sikkert mat i uker fremover om vi vil… Nå blir det rolige dager med julereisen-oppgaver og total avslapping. Margrete og svigermor reiser hjem i morgen og vi blir bare fire igjen her frem til Fredrik og Nathalie kommer på søndag.

Fortsatt god jul til alle!

Morgenstund med gull

kaffe-lys

Jeg våknet tidlig i dag. Nesten litt teit ettersom det er ferie og jeg kunne sove lenge. Men kanskje det er noe i det mamma sier; jeg har vel ikke råd til å sove det bort. For det er jo så godt å være her!

Tenk å sitte i mørket med bare levende lys, fyr i peisen og en god kopp nykokt kaffe. Ungene sover ennå, det er stille og fredelig. Julegrana står mørk og venner seg til stua, venter på pynt senere i dag. Det lukter skog. Jeg nyter det, vet at det nok blir litt mer action utover dagen.

peis

Det er ennå et par timer til dagslyset kommer. I går fikk vi opp utelys, og det glitrer fint ute i snøen. Det er vel ingen tvil om at julen i år (for)blir hvit.

Nå venter en siste (?) bytur med småshopping og en kaffepause med Trine før dagen for alvor tar til.

Go’tia

I dag skal jeg bare være på hytta. Nå er det lagt  nytt og rent sengetøy på alle senger, og jeg har fått vasket alt det som ble tatt av. Alle senger er klare for julegjester – det vil si; det er bare svigermor som ikke har kommet ennå, resten er allerede flyttet inn på Solfang. At vaskemaskinen er på plass og virker er ganske fabelaktig, tenk hvor mye styr det hadde vært uten. Og det nye strykejernet og -brettet er testet og funnet i orden. Enn at det til og med er trivelig å stryke tøy på hytta!

I går kveld satte vi opp juletreet ute med lys, det som Sondre og jeg hentet i skogen. Det ble veldig koselig mellom hyttene her på Solfang og Knausen til søster. Typisk nok er det mange pærer på lysslyngene som ikke virker, så det blir en ekstra omgang med sjekk der nå. Hvis det er påkrevd med bytur, så får det bli en siste omgang i morgen.

utejuletre

Den korte tiden med dagslys er hektisk og kjekt å utnytte. I dag har jeg vært i fjæra for å brenne rask. Nå håper jeg det nærmer seg slutten på behovet for store bål, det må da en gang bli slutt på alle de store pappeskene… Ikke for det, jeg antar at det kan bli en sekk eller to med brennbart avfall etter julaften også. Men da har vi jo fortsatt mange fridager med en tilmålt mengde lys, så det skal vel gå greit å bli kvitt det.

Mamma har bursdag i dag. Det er jo spesielt koselig at hun og pappa er her da. Margrete er på butyr med bestemor i dag og gutta har puslet med sitt, ute og inne. Nå ser jeg frem til tom hytte så jeg kan svinge grønnsåpekluten litt. Jeg er i grunnen veldig fornøyd. Kjøleskap og fryser er fylt til randen, pynt og stæsj til jul er under kontroll og alt er rent og pent.

Den lille

babyI dag var Fredrik og Nathalie på ultralyd og fikk se den lille babyen sin for første gang. Hemmelighetsfull som den er nektet den å avsløre noe om kjønn, så vi blir nødt å vente i spenning på akkurat den nyheten. Ellers så alt ut til å være der det skulle være, og det er jo godt nytt.

Og jeg vurderer å vente litt med de grå hårene, jeg er da ikke så gammel heller…

Solsnu

solsnuI dag er selve dagen, nå skal det omsider bli lysere igjen! I år skjer dette kl. 17:47 – ikke at jeg tror det blir synlig verken at det blir lysere da eller at vi får se noen snuoperasjon. Men vintersolverv,  eller solsnu er så absolutt verdt å nevne. Nå skal jeg bare karre meg gjennom noen uker til (okei, måneder da) med kulde, snø, is og sånt, så er det klart for den gode tiden igjen.

Jeg må ile til og si at det er ganske godt nå også. Vi kom til Solfang i går. Her er det full vinter, noe som tilhører sjeldenhetene å oppleve. Riktignok har jeg vært her i snø flere ganger, men nå er det i tillegg nokså kaldt. Det rakk å komme akkurat nok snø før kulden til at den ligger i trærne – og nok til at det trengs litt snømåking her og der.

Alle fire ungene er her nå. Det er også en sjeldenhet. Fredrik og Nathalie har tuslet opp på Utsikten for å sove der, mens Margrete, Sondre og Tobias camperer sammen oss på Solfang. Vi koser oss med måltider her nede ved sjøen og venter på at bestemor og bestefar kommer senere i dag.

Lyset som den spinkle vintersolen gir fra seg er egentlig ganske enestående vakkert. Det blir nesten en blanding av soloppgang og solnedgang på én gang. Og så er jo det den skinner på det vakreste stedet, selvsagt.