En laaaang fredag

Det ble en fantastisk fin, varm, innholdsrik langfredag, gitt. Vi var bittelitt skuffet da vi våknet og det ikke var helt det lovede solskinnet. Bestefar tok oss med på en etterlengtet sjøtur etter frokost. Det var ikke noen særlig fiskelykke, men en flott liten tur likevel. Til og med Lukas fant seg til rette ombord.

På vei ut fra Vikan på vår første tur med nybåten

Vel tilbake på land fikk vi besøk av Ida sine oldeforeldre fra Moelv, og hennes tante Marie fra Skogn. Sola var på plass for fullt, og det var skikkelig varmt i solveggen på verandaen. Ida fikk masse gaver og ikke mindre oppmerksomhet. Det var rene paparazzi-tilstander mens alle skulle ha sine bilder under kaffeslabberaset.

Stort oppbud av fotografer mens prinsessen poserer

Tobias tok saken i egne hender til lunsj – han tente seg bål i fjæra og grillet pølser mens vi andre var bare trege og pratet med besøket.

Tobias griller seg lunsj

Mens vi ventet på middag ble det tid til en kosestund for Ida og onkel Sondre. Det er morsomt med masse ståhei, men ganske godt å slappe av litt også.

Onkel Sondre leser i dyreboka sammen med Ida

Jeg har fortsatt et ganske stort prosjekt med å brenne opp den digre rota nede i fjæresteinene. I dag var det veldig passende å fortsette på det, så en stor del av kvelden tilbrakte jeg ved bålet. Nesten som en sommerkveld – varmt, stille og lyst til etter klokka halv ti!

Alle får

I dag er forhåpentligvis siste dag i påskeferien med gråvær, om vi skal tro værmeldingen. Og det er forhåpentligvis også siste dag med omgangssyke, magesjau, farrang, eller hva det nå er som har ridd oss de siste fire dagene. Vi har holdt mest innendørs, selv om det både har blitt trilletur og skog og fjære-tur med Ida og Lukas. En liten bollefest hadde vi også, og det var særdeles populært hos de to minste.

Fredrik deler ut bollesmakebiter til Lukas og Ida

Båthund

I hele fjor viste Lukas svært få tegn til å trives ved og i sjø og vann. Han liker riktignok å løpe i fjæra, men å bevege seg på flytebrygge og båt eller bade var han ikke spesielt interessert i. Telle folk, derimot – det er viktig. Så når mange går til og fra brygga, ut og inn av båten, da han bare. I dag greide han ikke å holde seg lenger, og hoppet ombord helt på egen labb. Bestefar hadde en omgang med mekking av ledninger i nye SanMar, og Lukas var interessert tilskuer.

Hjelpsom Lukas i motorrommet på båten

Kanskje en barriere er brutt, og kanskje det blir litt lettere for Lukas å ferdes på brygga nå når han har prøvd det selv? Vi håper på mange fine dager i påska og kanskje en skikkelig sjøtur. Satser på at redningsvesten fortsatt passer.

Den forsvunne øya

Favorittutsikten min – den jeg ser fra vinduene på hytta – kan noen ganger spille meg et puss. Når det er tåke, for eksempel. Og heftig regn, sånn som nå. Otterøya har det med å forsvinne, og det er ingen liten øy. Og da tenker jeg noen ganger at det hadde nesten vært litt fint om det ikke var en sånn svær øy der, at det hadde vært fint om vi så rett ut på havet. Men så tenker jeg at det er jammen fint at Otterøya ligger der, og gjør vår lille del av havet til en indre del, ganske lun for vær og vind. Og det er en okei utsikt.

Øya som vokser ut av tåka

Rotveltrydding

I slutten av mars var det et forferdelig uvær i Trøndelag. På Vikan var det flere rotvelt, i tillegg til en del andre ting vinden rusket opp i. Den ene grana som takket for seg veltet fra trappa til Knausen og tvers over veien – flaks at den ikke veltet i motsatt retning! Det var heldigvis snøfritt da vi kom oppover forrige helg, og pappa hadde allerede kappet og kvistet grana. Så nå var det bare kvistbrenning og rydding som gjensto. Utrolig hvor mye greiner det er på ei sånn gammel gran, gitt.

Treet falt 23. mars i snøstormen
Flaks at ingen(ting) ble skadet i fallet
Ferdig kvistet og kappet i stokker
... og røyklegging av hele Vikan når kvistene brennes i tønna

Endelig er det vår!

Våren er her, helt klart! Om den skulle finne på å stikke av igjen, så har den i alle fall vært her i rikt monn denne helgen. I går var det hele 14° og med heftig regn utpå kvelden og natta. Sånt blir det snøfritt av. Når sola attpåtil stråler fra skyfri, blå himmel er det ingenting som frister mer enn en tur på stranda. Lukas viste ingen tegn på vannskrekk, han lekte og løp i sand og vann. Deilig!

Mye spennende å lukte på

Glad Lukas i frileik
En slags dukkert – vann over knærne=bading?

Lukas prøver å fange det som rører seg under overflata
Og mine første leirfivel for året – ikke spesielt tidlig, men veldig vakre

Ikke spesielt originalt blogginlegg dette – jeg gjetter på en ganske stor mengde “Våren er her”-poster i løpet av disse dagene.