I dag tror jeg ikke på noe. Nesten. Eller så tror jeg på alt – for jeg har liksom ikke opdaget noe som ser ut til å være Aprilsnarr. Jeg er nok ganske lett-trodd, naiv, blåøyd, godtroende og alt det der. Men kommer det en eller annen sensasjonell nyhet min vei i dag, så kan det godt hende at jeg arkiverer den til i morgen for å se om den fortsatt er gyldig. Uten å kommentere noe i dag. Jeg får ta spøkedagen som et sikkert vårtegn.
Category: fritid
Et reisebrev fra Buda eller Pest
Jeg har nå vært i Budapest siden mandag. Enten i Buda eller i Pest. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det er Pest. Jeg er ikke spesielt god på himmelretninger, lokalorientering, geografi og sånt. Men det er veldig kjekt å bo på et hotell der jeg bare kan stikke hodet ut av døra og se hvor jeg skal, og deretter spasere dit. Og dit er i dette tilfellet tannklinikken, der jeg altså er i gang med tannreparasjoner en masse (et lite sidespor, om du følger linken – det uttrykket heter altså ikke an mass eller ang mass eller noe sånt, det bare uttales omtrent sånn). Det går fint, tror jeg. I løpet av en glad vår eller sommer dukker det kanskje opp et passende etter-bilde der det gnistrende nye smilet mitt uten sølv-fyllinger kommer frem. Enn så lenge kan jeg vise frem det fabelaktige widescreen-røntgenbildet (definitivt et før-bilde).
Ellers kan jeg melde om at våren har ankommet Europa, her blomstrer både liljer og trær. Deilig å gå uten jakke, ikke fullt så deilig å pakke (reise)sure tær i vintersko fordi det var de eneste jeg tok med meg. Pappa og jeg har vært i byen og kikket på elva “vår” Duna (andre steder bedre kjent som Der schönen blauen Donau), og helt tilfeldig fant vi også vår egen gate (utca på Ungarsk) – en gågate med flotte bygninger, en morsom statue og grønne buskvekster.
Jeg har planer om å vise litt mer sightseeingstoff, men nå er for alvor tannlegebehandlingen i gang, og jeg er sant å si ikke høyest i hatten. Hurra for tannlege Ivan sine smertestillende piller! Jeg gruer meg skikkelig til neste omgang. Men så ser jeg mest av alt frem til hjemreise fredag – savner familien min og vovven min!
Hotell i særklasse
Mens jeg er i Utlandet bor jeg på Hotell. Dette er littegrann Hotell i særklasse. Jeg spurte mannen i resepsjonen om det finnes trådløsnett på rommene. Maybe, svarte han. Og det har han helt rett i.
Rommet mitt deler vegg med heissjakten, særdeles god lydoverføring i den veggen. Og toalettet er uten cisterne – sånn at man må holde inne en spyleknapp og spyle til det som skal forsvinne har forsvunnet, liksom. Den gode verten er nok svært klar over at han ikke er helt ulik vår venn Basil Fawlty. For alt jeg vet er det derfor han jobber her. Men servicen er upåklagelig, og jeg har ingenting i mot godt humør og en spøk fra en munter look-alike.
Telefonens siste sukk
Helt til fredag hadde jeg en mobiltelefon. Den var ny i 2007, og har vært en trofast liten sak – selv om den har vært speilvendt noen ganger. Men for noen dager siden begynte den å slå seg av. Sånn helt uten videre. Det var vel egentlig først da jeg fant ut at jeg er bittelittegrann avhengig av den lille dingsen. Og så sta som den var. Slå på, ikke røre = OK. Slå på, prøve å røre = DØD. Dermed måtte jeg jakte på en ny telefon, enda jeg ikke hadde tenkt meg på den slags shopping. Resultatet ble en Xperia, ikke så aller verst når det kommer til stykket tror jeg.
Nå gjenstår det å se om jeg får fire år med min nye lille følgesvenn, den første testen blir om jeg finner frem på den og om den fungerer uten å flå meg på utenlandsreise.
Hvis du reiser, så…
… skal jeg være med! Lukas var ganske så snar til å legge seg oppi kofferten min da jeg begynte å pakke i går kveld. Jeg lurer på om han skjønner at jeg skal være borte hele uka? Jeg skulle så gjerne hatt deg med, lille kompis!
Vårstemning
Et glimt av hvordan lørdagsmorgenen vår så ut – fanget opp av overvåkningskameraet på haugen. Vi startet (shopping)dagen med å frese og måke snø der før sjølfolket kom hjem fra hyttetur.
Vil til sjøen!
Når vi kommer ut av skogen nedenfor boligfeltet ser vi sjøen. Og hver gang vi går tur der, så stopper Lukas opp litt, værer utover og ser ut som han sukker litt. “Jeg vil til sjøen” ser det ut som han sier. Og jeg sier til ham: “Nå blir det snart hyttetur med vår og masse leik i fjæra”. Og det er helt sant – snart skal vi på hytta!
Tidsanvisning
Sånn klokke skulle jeg gjerne hatt – det må være den ultimate måten å vise tiden for sånne som meg, som er mer opptatt av ord enn tall 🙂 Bildet er lånt fra Doug’s Word Clocks, ta en titt og se så mye fint han har!
Fottur til fjells, tanntur til utlandet
I vinterferien knakk jeg enda ei tann. Det er dyrt å reparere tenner . Jeg har en lei mistanke om at det ikke er siste gang en av barndommens monsterfyllinger trenger seg frem ved tyngdekraftens hjelp og bryter ned de stakkars restene som ble berget unna datidens amalgam.
Og så jeg som har tannlegeskrekk (og ikke så lite flyskrekk). I alle fall trives jeg ikke med tannleger romsterende rundt i munnen… Men jeg innser at noko må gjerast. Så – med flere gode referanser tar jeg nå sjansen selv og flyr til Budapest for å skifte ut alt. Vel – ikke alt, kanskje. Men ganske mye. Jeg ønsker i det minste å bli kvitt sølvet. Jeg ønsker å få reparert sprekker og avskallinger. Og jeg ønsker meg jevne, pene fortenner. Så får vi se om økonomien tillater alt jeg ønsker, og om det dukker opp noen overraskelser i løpet av undersøkelsen. Jeg reiser om et par uker, med Tannreiser – det var dagens reklame 🙂
Jeg antar det kommer en rapport senere. Like mye som jeg gleder meg til å få fikset på klaviaturet (som pappa kalte det) gleder jeg meg til litt vår også. Budapest vil forhåpentligvis by på et velkomment værskifte.
Våren som forsvant
Den ble kort, denne våren. Fredag var det reneste snøstormen her (det hadde i alle fall kvalifisert grundig til en amerikansk film-snøstorm) og plutselig var alt hvitt igjen. Og jeg som trodde Lukas var vilt begeistret for vår og gress og alle go’duftene – han er enda mer ellevill etter nysnø. Så det var ingen sure miner på skogstur i går, bare jubel og hurrahopp!
Huspakkingen går sin skjeve gang. Ikke så voldsomt ennå, men litt bortkjøring av ting vi kan unnvære noen uker. Vi er heldige som har plass til mellomlagring i en av våre fremtidige garasjer. Og ennå er det jo ikke helt alvor… God søndag!