Category: hytta

Opp- og nedtur

Endelig – ENDELIG – helg og vinterferie! Det var bare som en drøm å trampe inn døra på hytta i kveld igjen. For første gang hadde vi med oss Lukas på den lange bilturen. Og tro det eller ei – vi hørte ikke en lyd fra ham i det hele tatt underveis. SÅ flink! Inkludert en real handletur med innkjøp av mat for hele helga (i første omgang) og vintersko til gutta (!) brukte vi tre timer og et kvarter hjemmefra til hyttetrappa, og det kaller jeg godkjent.

MEN; ikkeno vann… Vi regnet med det var frosset i til-røret og satte på tining på varmekabelen. Da fikk søster vann i sin hytte. Men ikke vi. Så ispluggen er i det minste lokalisert til vårt rør fra felles inntak. Ikke at det er noen trøst; vi har en egen varmekabel der som da altså ser ut til å ha sviktet. Og så kaldt som det er nå kan det muligens drøye litt i lengste laget før vannet igjen renner.

Jeg setter min lit til lørdag, dagslys og litt innsats. For vann vil vi jo gjerne ha!

God helg til alle!

Gravemaskinen er borte!

I morges hoppet vi i bilen og kjørte til hytta. Det var på tide å se over, tenkte vi. Det er jo første gang vi har forlatt hytta etter at vi fikk strøm og med vedlikeholdsvarme på. Og så kaldt som det har vært syns vi dette var passe tidspunkt for en sjekk.

Det vakre vinterlandskapet var å se nesten hele kjøreturen, men selvsagt ikke akkurat her. Jeg skulle kanskje stoppet for et bilde eller to underveis. Men vel fremme på Vikan var det to ting som var positive nyheter; temperaturen inne i hytta var jevnt over 6 grader og gravemaskinen i hagen var borte! Tenk at det nå går an å ta bilde av hytta uten den i forgrunnen – det er lenge siden sist.

Ellers venter vi Fredrik og Nathalie hit i kveldingen og skal bare kose oss med eget lys og egen varme!

Juletretabben

bjelle… man lærer av sine feil

Sondre og jeg gikk i skogen og fant et juletre for et par uker siden. Men vi syntes ikke det var så mange fine trær å se og vi brukte det til utetre. Vi gikk nok på feil sted, for det er da virkelig mange flotte graner her ute. Nå når tiden for skikkelig juletre var kommet hadde vi også fått snø, og det var ganske kaldt, så en ny letetur fristet ikke så veldig. Jaja, i alle fall feiget vi ut og endte med å kjøpe et tre i byen rett før julaften.  Og det var jo kjempedumt.

juletre-inne

Treet var sikkert hogd i september eller noe. Fint var det, javisst. Men allerede etter en time i hus begynte det å drysse barnåler fra det. Og verre skulle det bli. Ungene fikk beskjed om å gå den andre veien rundt spisebordet til slutt, ja nesten holde pusten. I dag var det ingen vei utenom – treet måtte ut. Det har vel aldri hendt tidligere at vi har kastet ut juletreet tredje juledag. Men sånn ble det i år.

Neste år skal vi hente tre i skogen som er nytt og friskt til julaften. Dermed basta! Og i tillegg skal vi plante noen trær selv – både til fast utendørs juletre, og kanskje for fremtidig juletresanking.

Hmm… nå fikk jeg bra lyst å begynne på hage og uteområde her. Det er vel litt i tidligste laget ennå likevel, men bra det går mot vår. Jeg får bruke resten av året til planlegging eller ønsker for 2010. Det er vel ikke så overraskende at jeg har tenkt å tilbringe mye tid på Solfang. Så mye tid som mulig, faktisk. Og jeg skal ha egenhogd juletre på hytta neste jul 🙂

God jul!

julemiddagVi har hatt en flott julaften og juledag på Vikan. Folket ble fordelt mellom Solfang og Utsikten til middag, men alle samlet seg her til kaffe, kaker, dessert og julegaver etterpå. Mamma og pappa, svigermor, søster med sønn, Sondre, Tobias, Margrete, Olav og jeg koste oss utover kvelden.

For en gangs skyld varte faktisk gaveutdelingen ganske lenge, siden vi greide å holde på én i gangen. Normalt er hele seansen over på et kvarter eller så, spesielt når ungene står for lappelesing og fordeling. Det var ganske kjekt å ta seg tid til å se hvem som fikk hva. Som alltid skapte det litt forvirring når en pakke var til “mamma” eller “min kjære”, men det gikk da greit i år også.

Jeg tror alle var godt fornøyd med både mat, drikke, gaver og selskap. Og i alle fall var det fantastisk koselig å innvie hytta med så mange her på julaften. Olav og jeg var (som vanlig) de siste som tok kveld. Å trekke i flanellpysj og synke ned i sofaen, dempe belysningen, fyre i peisen – bare kjenne at det var en vel gjennomført dag – det var godt det!

Julemorgen brukte jeg til å tenne bål i fjæra. Papir og esker forsvant og det ble plass til å bevege seg på kottet igjen. Selvsagt mye spising i dag også, med ribberester og kaker på fat i enhver krok. Vi har helt sikkert mat i uker fremover om vi vil… Nå blir det rolige dager med julereisen-oppgaver og total avslapping. Margrete og svigermor reiser hjem i morgen og vi blir bare fire igjen her frem til Fredrik og Nathalie kommer på søndag.

Fortsatt god jul til alle!

Morgenstund med gull

kaffe-lys

Jeg våknet tidlig i dag. Nesten litt teit ettersom det er ferie og jeg kunne sove lenge. Men kanskje det er noe i det mamma sier; jeg har vel ikke råd til å sove det bort. For det er jo så godt å være her!

Tenk å sitte i mørket med bare levende lys, fyr i peisen og en god kopp nykokt kaffe. Ungene sover ennå, det er stille og fredelig. Julegrana står mørk og venner seg til stua, venter på pynt senere i dag. Det lukter skog. Jeg nyter det, vet at det nok blir litt mer action utover dagen.

peis

Det er ennå et par timer til dagslyset kommer. I går fikk vi opp utelys, og det glitrer fint ute i snøen. Det er vel ingen tvil om at julen i år (for)blir hvit.

Nå venter en siste (?) bytur med småshopping og en kaffepause med Trine før dagen for alvor tar til.

Solsnu

solsnuI dag er selve dagen, nå skal det omsider bli lysere igjen! I år skjer dette kl. 17:47 – ikke at jeg tror det blir synlig verken at det blir lysere da eller at vi får se noen snuoperasjon. Men vintersolverv,  eller solsnu er så absolutt verdt å nevne. Nå skal jeg bare karre meg gjennom noen uker til (okei, måneder da) med kulde, snø, is og sånt, så er det klart for den gode tiden igjen.

Jeg må ile til og si at det er ganske godt nå også. Vi kom til Solfang i går. Her er det full vinter, noe som tilhører sjeldenhetene å oppleve. Riktignok har jeg vært her i snø flere ganger, men nå er det i tillegg nokså kaldt. Det rakk å komme akkurat nok snø før kulden til at den ligger i trærne – og nok til at det trengs litt snømåking her og der.

Alle fire ungene er her nå. Det er også en sjeldenhet. Fredrik og Nathalie har tuslet opp på Utsikten for å sove der, mens Margrete, Sondre og Tobias camperer sammen oss på Solfang. Vi koser oss med måltider her nede ved sjøen og venter på at bestemor og bestefar kommer senere i dag.

Lyset som den spinkle vintersolen gir fra seg er egentlig ganske enestående vakkert. Det blir nesten en blanding av soloppgang og solnedgang på én gang. Og så er jo det den skinner på det vakreste stedet, selvsagt.

Frem og tilbake

Olav har kjørt til hytta fire ganger på én uke. Det må vel sies å være i meste laget, selv om det er en fin plass å komme til. Vi var der sist helg, men ettersom han ventet elektrikeren og det var meldt så veldig kaldt vær, dro han opp igjen på onsdag. Og på grunn av alt tullet med måler og avtaler endte han opp med å kjøre en ekstra tur fra og til på fredag for å hente måleren på Steinkjer. Dermed trodde vi at vi kunne pakke til juleferie i ro og mak da han kom hjem i går. Men så ble vi i tvil om hva som var riktig innstilling på de ulike bryterne for varmekabler i vannrørene. Olav ble så mye i tvil at han valgte å kjøre opp igjen i dag.

webkamera

Det er ganske okei å se lys i vinduene via webkameraet. Kanskje det er Olav som rører seg i stuevinduet?

Nå må jeg og ungene pakke og kjøre etter alene i morgen. Jeg syns i alle fall det er tull at Olav skal være nødt å kjøre hjem i kveld bare for å sove og starte på en femte tur. Vi har god tid vi som er hjemme, vi får pusle saker og ting ut i bilen når vi våkner i morgen og satse på å kjøre i dagslys. Det er skikkelig hustrig vær i dag, vind og snøføyk, rundt 7-10 minusgrader. Jeg er ikke så fryktelig glad i å kjøre på glatte veier. Men jeg ser utrolig frem til belønningen å komme til varm hytte for å være der i to hele uker!

Historien om elektrikeren

Etter en aldeles ubegripelig runde med telefoner, misforståelser, feilinformasjon og trege folk ser det nå ut til at strømmen er kommet til Solfang. Olav reiste oppover på onsdag for å vente på elektrikeren og for å fyre opp i hytta før det kalde været som var meldt satte inn. Han har nå vært der i tre dager og omsider – i morges ble det utrolig nok koblet strøm mellom det offentlige nettet og hytta vår.

Det var ikke bare at elektrikeren ikke kom, det var rot med bestillinger hos everket, sammenblanding med hvilket anlegg som skule settes i drift, behov for graving (?) og surr i hvem som egentlig var saksbehandler. Det er vel to år siden vi fikk lagt infrastrukturen med tilkobling til trafostasjon og endring av trasé for stolper og kabler. Utendørsboks var på plass i fjor og innvendig installasjon var ferdig. Det eneste vi trengte nå var en måler, og elektrikeren, selvsagt.  Saksbehandlerne greide omsider å forstå at vi kunne hente måleren, og med nød og neppe fikk vi avverget at denne ble sendt i posten. Olav måtte kjøre til Steinkjer for å hente den, en ganske hustrig tur på 3 1/2 time på lynglatt føre i otta. Men det var en mye bedre løsning enn å sitte med hendene i fanget og vente på en forsendelse som sikkert ikke ville kommet på denne siden av nyttår.

adventsstjerne

Nå er alle formaliteter på plass, varmen er slått på og ferien kan begynne. Vi drar ikke oppover før om et par dager, først skal vi pakke ferdig og gjøre huset klart til hjemkomst på nyåret. Og feire et par bursdager.

Jakten på juletre

juletreI går var Sondre og jeg i skogen for å finne juletre til Solfang. Det regnet og var ikke i det hele tatt særlig julestemning, men det var i alle fall lett å gå i skogen uten snø. Da viste det seg å være vanskeligere å finne et egnet tre, i alle fall på eget land. Vi trasket litt oppover bak hytta og så i grunnen ikke så mange fine trær – det er nesten urskog der, og ikke så mange unge, friske gran-juletrær.

Til slutt ble vi i alle fall enige om ett som vi saget ned og bar forsiktig tilbake til hytta. Skulle det vise seg at vi ikke er så veldig fornøyd med det når julen kommer, så kan vi i alle fall sette det ute på gårdsplassen. Jeg har til og med tatt med lys som er beregnet til utebruk, og det hadde jo vært litt koselig det også. Og kan hende må vi rett og slett kjøre til byen for å kjøpe tre når det nærmer seg feiring.

Én ting er i alle fall sikkert; noe plastjuletre kommer aldri inn på Solfang!

Hva er greia med å ikke holde løfter?

Hvorfor er det noen yrkesgrupper som ser ut til å sertifisere folkene sine i å gi løfter og bare la være å holde dem? Jeg har nå ventet i flere dager, uker – til og med måneder – forgjeves for ulike håndverkere til arbeid som krever fagpersoner. Alle sier mañana eller slutter ganske enkelt å svare meg når jeg minner dem på tidsfrister eller det enkle faktum at jeg bestilte en jobb fra dem fordi jeg faktisk trenger å få noe gjort.

Rørleggeren, gravemaskinmannen, snekkere og elektriker har alle sviktet oss ved en eller flere anledninger. Nå begynner jeg å bli bekymret, for vi har fortsatt ikke strøm i hytta. Og uten strøm kan vi ikke skru på vannet, for det trenger naturlig nok strøm både for varmtvann og for frostsikring. Resten er noenlunde på plass, selv om utsiden trenger mye graving og fylling ennå. Hvis ikke elektrikeren kommer denne uken tror jeg jeg tar med både julemiddagen og skittentøyet og møter opp hjemme hos ham på julaften. Det hadde vært greit å true med det i alle fall.

Som en bonus har vi nå en gravemaskin på trappa. Kanskje jeg skal dekorere den med julelys for å pynte opp litt. Lysene må bruke batterier, da..

gravemaskin