Internettpremiere

Dette er første gang jeg bruker PC online fra hytta. Jeg har installert en wlan-ruter fra ice.net, og det var nesten skuffende enkelt og raskt å sette den opp. Slå på – går til web-gui for ruteren – sett passord – restart. Det var omtrent det hele. Men den virker, og nå kan vi ta en pause i blant uten å gå opp til mamma og pappas hytte for internettaksess.

Merkelig nok, nå som det er tilgjengelig har jeg ikke brukt nettet noe særlig. Men jeg ser frem til å ha det i hus når vi skal være her litt lenge.

Planlegging og innkjøp

Om ni dager starter jeg juleferien min. I år skal jeg ha mer enn to uker fri fra jobben og skal selvfølgelig være på Solfang hele tiden.

Dette krever ganske mye planlegging og innkjøp. En del ting har man valigvis alltid i huset hjemme, sånn som forksjellig krydder, mel, sukker, salt – all slags tørrmat som kan lagres lenge. Men på hytta er det ikke noe sånt lager ennå.

Hittil består handlelista av 80 ting. Det høres kanskje ikke så ille ut, tatt i betraktning den lange ferien og det faktum at vi  samler storfamilien de fleste dagene. Men den skremmende delen av den korte listen er at jeg vet jeg ikke har tenkt gjennom alt ennå. Tradisjonell julemat krever litt perfeksjon og detaljer som ikke trengs for hverdagskost, og jeg ville bli skuffet hvis de sjeldne julemåltidene smaker feil fordi jeg har glemt noen. Så jeg skriver lister.

En større greie er at vi trenger å kjøpe et kombiskap for å ha på teknisk rom. Kjøkkenet har et lite kjøleskap innbygd i innredningen, det er stort nok til en vanlig familiehelg. Men for lengre opphold og utvidet familie trenger vi mer. Så jeg prøver å dra mannen i huset ut på shopping – før det er for sent. Uten ekstra plass og frysermuligheter må vi dra oghandle mye oftere enn jeg tror jeg vil ha lyst til i ferien.

Jeg har innsett at det nesten ikke er noe tid igjen. Jeg har ikke gjort stort med gaver heller. Jeg har vel bare fire i hus foreløpig. Det betyr at jeg nærmer meg panikknivå. Hvis du har gode ideer til hva jeg kan gi ungene, så si endelig fra. De har alt de trenger, mer enn nok av det meste. De har ikke kommet med noen ønsker om hva som ville være fint å få, men jeg vil jo ha pakker til dem selvsagt. Helst noe som gjør dem glad. Penger er en enkel løsning, men ikke noe morsomt å gi bort.

Huset er fullstendig kaos, som det vanligvis er. Vi pakker alltid for neste helg på hytta, pakker ut vask etterpå. Det betyr at  i helgene, mens vi er borte, ser det ikke så ille ut her. Men vi har ikke pyntet noe spesielt hjemme heller i år. Bare en adventstake og en stjerne i vinduet – jeg tror det bli alt i år. Ingen engler og ingen nisser, ikke noe tre og ingen gaver. Men jeg skal selvsagt vaske og rydde litt mer enn ellers. Jeg må bare finne litt ekstra tid.

En tur på butikken i dag, eller….?

Dokumentasjon av en byggeprosess

Gjennom hele byggeperioden på hytta har jeg tatt bilder. Mengder av bilder. Jeg hadde opprinnelig en plan om å skrive en slags byggedagbok. Jeg skulle kanskje vært litt mer engasjert i oppgaven, for nå ser jeg hvor raskt jeg glemmer detaljer. Men jeg har laget en fotobok som er en fin visuell dokumentasjon på fremdriften de siste 2 1/2 årene vi har jobbet fra tomt til hytte. Og jeg har laget masse webalbum. Så jeg tror det skal være mulig også for fremtiden å se hva vi har gjort.

album

Hvor kom alle disse bøkene fra?

bokhylleFor ganske lenge siden bestemte jeg meg for å flytte noen bokhyller til hytta så snart som mulig. Nå er det mulig og prosessen har begynt. Jeg startet med å plukke ut favoritter fra samlingen; de bøkene jeg vet det blir kjekt å finne i ferier og lange helger på Solfang. Etter noen turer anså jeg mengden bøker i hauger på hyttegulvet til å være passe til de hyllene jeg ville ta med. Sist uke tømte og demonterte jeg hyllene hjemme, og der kom den første overraskelsen – hjelp, hvor mange bøker er det egentlig plass til i en hylle? Haugene på gulvet hjemme er enormt mye høyere enn de på hytta. Det betyr selvsagt at jeg må tenke en gang til på hva jeg skal gjøre; hvilke bøler skal til hytta, skal jeg kjøpe nye hyller hjemme, sortere ut, prioritere, gi bort selge…? (Nei…)

Den andre overraskelsen kom i dag. Da jeg bar alle hylledelene til bilen innså jeg at det ville bli MYE å male. Jeg bestemte å male de gamle furuhyllene for å få dem til å passe inn i hytta og jeg er fortsatt sikker på at det var riktig vurdert. Men det er mange overflater, det må males minst to strøk og nå begynner det å bli trangt om (male)plassen på stua ettersom det er møblert der. Det viste seg å bli en balansekunstøvelse å snike seg rundt hjørner og under bord for å få maling på hyllene og ikke resten av interiøret. Men etter noen intense timer er jeg nesten ferdig. Og jeg har håp om montering av hyllene i mogen.

Jeg malte noen bokhyller for noen år siden og her er dagens tips: Vent noen dager, kanskje en ukes tid etter at malingen har tørket før du setter bøker i hyllene. Jeg har fortsatt 30-40 bøker med hvit stripe i bunnen etter den erfaringen.

Når jeg kommer hjem i morgen skal jeg plukke ut enda flere hyttebøker fra haugene. Alt jeg har tatt med hit til nå fyller kanskje 1/4 av de nymalte hyttebokhyllene.

Klar for det normale

Jeg er faktisk klar for uken som kommer. Jeg vet ikke om noe som skal hindre vanlige arbeidsdager, volleyballtreninger, ærend og småinnkjøp til hytta, eller muligheten til å avspasere noen timer på fredag for å sette kursen mot Solfang igjen. Denne helgen fikk vi faktisk en del oppløftende små og store nyheter, og jeg kjenner en anelse optimisme snike seg innpå. Olav startet helgen med en vond rygg, og jeg tenkte at det var bare det som manglet… Jeg så for meg ham liggende i sengen hele helgen. Men heldigvis gikk det over! Og nå ser han bra ut igjen. Og jeg er mer enn klar for alt som er normalt og vanlig.

  • Patrick tok sine første skritt alene på krykker, nå er han på rehabilitering og intens trening
  • Elin er ute av respiratoren og puster fint, litt trøbbel med å snakke men kommer seg raskt
  • Mamma er i strålende humør (og cupfinalen gjorde det enda bedre) og det er herlig å se henne sånn
  • Pappa har fylt båten med diesel og forbereder en tur på havet i morgen (noe som virkelig topper hans humør)
  • Vi har tisset på egen do
  • Jeg fikk brent masse emballasje på et kjempebål i fjæra – ren terapi
  • Ingen av oss har det fjerneste symptom på svineinfluensa

Vi gjorde en teit feil med kjøleskapdøra i dag, men jeg bestemte at tabbekvoten er bortimot ubrukt og derfor tillater vi oss å ikke bry oss om det. Jeg antar vi begge gikk på autopilot og monterte dørhåndtaket nøyaktig likt den forrige døra. Men en kjøleskapdør og en oppvaskmaskindør åpnes ikke akkurat på samme måte… Jaja, vi kjøper en ny dør og har en i reserve til oppvaskmaskinen.

Flere oppdateringer komme nå som vi holder på å flytte inn. Den eneste gjenstående hodepinen er strømmen, som jeg håper er på plass i slutten av måneden.

Peisen er på plass

Endelig er den vakre peisen på plass på Solfang. Vi leide snekkere til å hjelpe oss, for å ta hull i taket er ingen spøk! Men alt gikk som smurt, og nå kan vi fyre med ved i egen stue – egenbygd stue, til og med.

Deler til pipa som må bygges sammen
Snekkergutta er i gang med montering av peisen
Iiik, hull i taket – her kommer pipa
Første fyr i peisen! Kjempefornøyd ja!

 

Hytteoppdatering

mini-hyttaEn stund siden sist – igjen. Jeg har vært på hytta i ti dager og nå nærmer det seg veldig avslutning på mye arbeid. All maling er ferdig, bortsett fra noen detaljer rundt vinduer og olje på gulvene på kjøkkenet og i gangen. Resten av dette får jeg sikkert gjort neste helg. Pappa klatret opp den høyeste stigen og malte toppdrageren for meg. Hurra for ham! Jeg gruet meg virkelig til den jobben!

Rørleggeren kom omsider også. Selv om de antydet en firetimers jobb totalt, endte det med at to gutter jobbet i mer en fem timer uten å bli helt ferdige. De kommer tilbake neste uke for å avslutte jobben. Det betyr 1) Jippi, vi får vann snart og 2) Det blir sinnsykt dyrt.

Alt listverk males før det spikres på plass

Etter at veggene var malt og før elektrisk installasjon kunne begynne måtte vi få på plass listverket. Ettersom jeg ikke akkurat er så glad i å male detaljer på små og trange plasser bestemte jeg meg for å male alle listene før de ble spikret på plass. Jeg har mistet oversikten over hvor mange meter jeg har malt, men det er igjen omtrent 70 meter umalt listverk nå. Forhåpentligvis er disse de siste.  Olav har startet med kabling. Han laget også noen kjempefine hjørneklosser mellom vinklene i tak og vegg. Er ikke han bra handy, vel?

Selvkomponert og -produsert hjørnekloss i taket

Pappa begynte på hemstrappa. Han har laget en til søster, og den både ser bra ut og er veldig praktisk. Hvis vi er heldige og han har tid og lyst, så blir den kanskje ferdig neste helg og klar til maling. Vi må lage noen rekkverk så ikke ungene ramler ned fra hemsen når den tas i bruk – det blir en super lekehule der oppe.

Peisen kommer forhåpentligvis denne uken. Vi har bestilt snekker til å gjøre jobben for oss, lage hull i taket til pipa og også hjelpe til med den tunge bæringen. Jeg håper, håper, håper vi kan ta den med neste helg og ha den på plass uken etter det!

Jeg planlegger interiør. Jeg har funnet og kjøpt et bra spisebord med åtte stoler. Jeg har også funnet en del bilder jeg vil ha på veggene (jeg fikk noen riktig gamle av det originale Solfang av pappa), jeg har fått sydd gardiner og jeg har en svær dunge bøker (og et par bokhyller) som skal være med hjemmefra. Om noen uker kan vi dra til vår egen hytte, slå på lyset, tenne i peisen, bruke dusjen og sitte i sofaen. Kanskje kan jeg omsider få tid til å finne frem strikketøyet.

Detaljer

Fremdriften på hytta går sin gang, selv om det føles ganske sakte om dagen. Mesteparten av det vi gjør nå er detaljer. Justeringer her, en liten flekk maling der, små avslutninger over alt. Men selvsagt er det fortsatt morsomt, og hver eneste lille bit teller. Været er fortsatt helt elendig, heldig for oss at vi kan være inne med detaljarbeidet.

Neste helg starter høstferien og vi får en hel uke til å komplettere enda mer. Den største oppgaven nå er å få vann og strøm inn i hytta. Vi må ha hjelp til dette, en rørlegger vil lage rørtilpassingene og det lokale everket må komme for å godkjenne de elektriske installasjonene før strømmen skrus på.

Og vi har bestilt peis! Jeg er så fornøyd med valg av ovn, både utseene og varmeeffekten vi vil få. Moderne vedovner kan nå til og med installeres uten at vi må bygge brannmur på stua. Det passer meg utmerket, jeg er svært fornøyd med det malte tømmerpanelet og hadde ærlig talt ikke noe ønske om å ha en murvegg der.

Tiden går sakte eller fort, avhengig av hvor jeg er – jeg skulle ønske jeg kunne være mer på hytta, men jeg er redd en uke ferie vil fly avgårde… Men først venter en arbeidsuke. Jeg har begynt å jobbe 50% og prøver å få armen i form nå. Lei av å ha vondt!

Miniferie

Jeg sitter på bussen på vei til hytta. Denne gangen reiser jeg alene, og jeg blir også mutters alene på Vikan. Jeg har planer om å pusle med litt små-maling og rydding i hytta, uten forpliktelser som å mate unger eller leke husmor. Det blir en liten ferie et par dager. Jeg gleder meg til å litt tid uten dårlig samvittighet for det jeg ikke gjør.

Bussturen er litt av en opplevelse. Her har vi selvsagt telefonsnakkeren. Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan noen mennesker tror de er i et privat rom så snart telefonen ringer. Hun snakker og snakker, høyt og tydelig. Vi vet nå alt om jobben hennes, studier, planer, familie og masse informasjon jeg tror ingen av oss føler behov for. Kanskje jeg skal slippe en lapp i fanget hennes med url til denne bloggen når jeg går av bussen?

Videre har vi hosteren. Nå om dagen er de fleste ganske oppmerksomme på svineinfluensa og tar sine forholdsregler. Men denne fyren harker og hoster og nyser som om han var helt alene i verden. Han tar ingen notis av sine medreisende. Og han sitter selvsagt nært meg.  I tillegg lukter han av en ekkel blanding av gammel sigarettrøyk og flere dager gammel hvitløk. Æsj.

iPod’en min døde etter 25 minutter. Det gjør selvsagt den nesten fire timer lange turen noe lenger. Jeg sjekket batteristatusen i går, indikatoren viste fullt batteri. Vel, så mye for å tro på det i stedet for å bare putte den i laderen. Da har vi lært det.

Bussen har trådløsnett ombord. Jippi. Men det virker selvsagt ikke med min nylig installerte wicd nettverksmanager. Teit. For å kunne laste ned den gamle trenger jeg nett. Så jeg prøvde mobilnettadapteret mitt, det virket heller ikke – mobildekningen er vel for ustabil og jeg blir kastet ut hele tiden. Hmm, kanskje det også skyldes wicd?

Den generelle gleden med bussturer er alle stoppene. Naturligvis må bussen stoppe for å være tilgjengelig for folk. Men det er ganske irriterende at den må innom alle smågater langt unna hovedveien. Ikke rart turen etter planen tar en time mer enn det tar å kjøre bil.  Det er en god del veiarbeid for tiden, det gjør at vi i tillegg må humpe og skumpe gjennom midlertidige omkjøringer her og der. Men kanskje alt veiarbeidet gjør at bussturen i fremtiden blir litt kortere og veiene litt bedre.

Likevel er det ganske okei å reise med buss. Jeg kan slappe av og glemme alt ansvar hele turen. Om jeg bare hadde lagt ned bittelitt ansvar før avreise kunne jeg hatt musikk på øret, hatt med en bok å lese i, kanskje noe å bite i og en flaske vann. Jeg må huske det neste gang.  Nå er det mindre enn en time igjen, og deretter to dager helt for meg selv til å komme enda et skritt nærmere drømmehytta.

One hand in my pocket

Vi overnattet i hytta for første gang denne helgen! Det var kjempekoselig, fantastisk, herlig. Dette har vært vår altoverskyggende fritidsaktivitet de siste tre somrene, vi har brukt all vår tid, penger og krefter i ganske lang tid for å oppnå dette. Og nå nærmer vi oss belønningen; et sted å være, slappe av, nyte! Været er virkelig elendig nå denne tidlige høsten. På lørdag fikk vi 40 mm nedbør, helt uendelig. Og å ligge inne og høre på regnet, å vite at taket er tett fordi vi har laget det tett, det var en herlig følelse.

Første overnatting på Solfang

Vi er på ingen måte ferdig, fortsatt masse masse å gjøre, mest innendørs for den nærmeste tiden. Fortsatt mangler vi vann og strøm. Men det er tørt og fint inne. Hovedarbeidet er ferdig. Jeg har malt mye denne helgen, jeg har til og med utviklet min egen teknikk; en hånd i lomma og den andre maler en sandfarget vegg – mens jeg nynner på Alanis Morissette’s One Hand In My Pocket inni hodet mitt. Humm.. jeg trenger faktisk å bli kvitt den sangen nå. Vel, de fleste veggene har fått første strøk maling, noen til og med to.Olav har begynt på vindusforingene og de må selvsagt også males. Noen senger skal males, og alt kan gjøres med én hånd. Fint 🙂