Skål!

Hodet mitt er begynt å komme til normaltilstand. Et døgn med skikkelig ferie på Vikan er sjeleterapi. Vi har gjort litt på hytta, litt takpanel, ryddet unna røtter og trær ute og organisert vedlager. Men mest av alt har vi bare kost oss med å endelig være her, endelig vet vi at vi skal være her i flere uker og bare tenke på oss selv og slappe av.

cider-skalVæret er flott, sol og varmt. Ungene har vært over alle hauger i dag. Nevøen min fyller 11 år i dag og etter en trivelig grillseanse gikk vi bort til dem og feiret bursdag med kake og pakker. Tvillingene har det jammen mer travelt når de har noen å leke med.

De neste dagene venter vi besøk, det er alltid hyggelig. Mamma og pappa er ikke her, jeg tror ikke de kommer i det hele tatt i sommer, dessverre. Mamma er ferdig med cellegiftbehandlingen – det er flott. og forhåpentligvis vil hun føle seg mye bedre de kommende månedene. Neste behandling er daglig stråling i fem uker, noe som hindrer muligheten til å reise noe sted. Jeg håper vi kan vise henne og pappa at vi klarer oss fint på Vikan likevel og gjøre dem stolt over hva vi får til alene på en byggesommer.

Nå tror jeg faktisk en iskald cider er akkurat det jeg trenger. Skål!

Passering av milepæler

Ungene vokser. I dag feiret vi Tobias og Sondres 10-årsdager med hele banden av gutter fra skolen. Og det var på ingen måte ille! De er ikke lenger den samme hysterisk ville gjengen. Etter pizza, litt kaker og is forventet jeg unger over hele huset, veggene og taket. Men de bare satte seg ned rundt TVen for å se en film (The Spiderwick Chronicles) og den høyeste lyden var filmen, sammen med noen kommentarer. Ingen hoppet i sofaen, kastet papir og flasker overalt, slo eller sparket hverandre. De var faktisk ganske siviliserte. Da de alle gikk, inviterte jeg hele gjengen tilbake når som helst for å spille videospill eller se en film. Og jeg mente det.

Halvparten av selskapet i pizzafråtsing

Det var fint å se tvillingene sammen med alle vennnene sine for en gangs skyld. Vanligvis er bare et par her samtidig. Og det var ganske trøstende å se hvor normalt de oppførte seg og omgikkes de andre. Jeg tror vi lett blir blinde for endringer som skjer nært oss. Og jeg tenker nok at grunnen til at de var litt mindre barnslige enn jeg forventet ganske enkelt skyldes at tiden går – og jeg blir eldre.

Det var et koselig bursdagsselskap. En rolig kombinasjon av feiring og familiekos. En milepæl er passert.

Jubiléer

For ti år siden i morgen ble tvillingene mine født. Det skjedde på Olavs 40-årsdag. Så vi har noe feiring å ta oss av. Jeg er ganske sikker på at ingen av dem leser bloggen min, så jeg kan trygt fortelle at jeg har kjøpt kameraer til guttene og en elektrisk kontrabass til Olav. Jeg er litt spent på å se hvordan de reagerer når de åpner gavene sine. Jeg håper de blir både overrasket og glade.

Selskapet i morgen blir bare for guttene. De har invitert alle guttene i klassen sin, noe som for meg er mer enn nok action i løpet av et par timer etter jobb og midt i uka. Olav insisterer på at han ikke vil ha noe selskap, men vi får se. Kanskje senere i år, eller en annen gang når ting er litt mer normalisert. Hvis jeg legger til vår 10-års bryllupsdag og de eldste barna som fyller 19 og 21 i år, så ender vi opp med 120-årsjubileum i 2009. Det skulle vel være en god grunn til å feire litt.

Jeg regner med jeg må dra litt tidligere fra jobb, skynde meg hjem for å bake de siste muffinsene, dekke bordet, varme pizzaene jeg har laget ferdig og så stålsette meg for ubeskrivelig bråk og fart som jeg vet vil fylle kvelden…

Gratulerer med dagen, guttene mine!

Her er guttene to år, sovende små engler

Bursdag og gladsommer

Jeg fikk en utrolig superduper kake på bursdagen min, mamma hadde plukket masse markjordbær!

Vidunderlig markjordbærkake!

Og så må jeg nesten vise frem Sondre etter at han omsider fikk kjøpt seg pilotbriller. De måtte han jo ha for å matche Top Gun-jakken som jeg kjøpte i New York. Er han ikke knakende kjekk?

Man kan vel knapt bli kjekkere...?

Mens vi jobber i skogen og med hytta, så er mamma og pappa både underholdning og matsentral for guttene. Det er helt enestående hvordan de varter opp oss alle sammen, hjelpen er helt uvurderlig!

Puslespill på kjøkkenbordet

Og tenk hvilken katastrofe det var denne dagen da alt smågodteriet ramlet ut av posen og ned i grusen…

Uff og uff...!